350.000 billass på Ringerike

Steinansiktet! Kan dette tjene som motiv på Ringerike kommunes eventuelt nye kommunevåpen?

Kanskje blir det de enorme steinmassene Ringerike blir mest kjent for fra 2019. Ny E16 og Ringeriksbane vil etterlate sju millioner kubikkmeter stein.

Kanskje blir det de enorme steinmassene Ringerike blir mest kjent for fra 2019. Ny E16 og Ringeriksbane vil etterlate sju millioner kubikkmeter stein. Foto: Geir Hasle

Publisert Oppdatert

– Problemstillingen er mer aktuell enn noen gang, sier Ole Einar Gulbrandsen i avdelingen for miljø- og arealforvaltning i Ringerike kommune, som kan se fram til totalt sju millioner kubikk stein, eller rundt regnet 350.000 lastebillass.

– Vi snakker tross alt om et «svært høl» mellom Sandvika og Sundvolden.

Fullt trøkk

Bakgrunnen er at Statens vegvesen og Jernbaneverket setter i gang med henholdsvis ny E16 og dobbeltsporet Ringeriksbane i 2019. Og slikt blir det enorme steinmasser av.

– Vi har på relativt kort tid hatt besøk av statsministeren et par ganger, og det er fullt trøkk på vei- og baneutbyggingen, ingen tvil om det, sier Gulbrandsen.

Prosjektene skal bygges i sammenheng som ett fellesprosjekt. Det vil bli veldig mye sprengning, og dermed store mengder stein som må flyttes og deponeres andre steder.

Vidåpne for forslag

Gulbrandsen og co. er i kontakt med flere grunneiere med tanke på deponering. Dessuten har kommunen til disposisjon et stort krater etter et gammelt kalkverk, som kan fylles opp og jevnes ut med terrenget. Men egnede deponisteder mangler fortsatt, så kommunen er vidåpne for innspill og forslag.

– Vi håper også på henvendelser fra prosjekter litt fram i tid, som trenger større mengder stein for utfylling, sier sivilingeniøren.

– Uansett er vi opptatt av at transporten blir kortest mulig og at massene blir riktig plassert, for eksempel i forhold til boligområder. Dessuten er 350.000 lastebilturer ganske enormt, og setter krav til veikvaliteten også.

Lys i tunnelen

– Ringerike har vært steinrikt før også, og vi har kommet relativt godt i gang med å planlegge de forestående masseuttakene også. Det er lys i tunnelen, for å si det sånn, og mye av løsningen vil vi finne i reguleringsplaner.

Hva slags fraksjoner massehaugene vil bestå av, er ikke helt avklart ennå, etter det vi forstår. Dette avhenger av hvorvidt det blir mest tradisjonell sprengning eller tunnelbormaskin (TBM), som etterlater mer finmalt materiale.