Anlegg fra år 850
– Å finne så godt bevarte og gamle spor etter ferdselsveier folk og dyr er en sjeldenhet, sier Even Bjørdal, arkeolog ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger til Forskning.no. Han var prosjektleder for utgravingen på Madla.
Veihistorie
Veirestene ble funnet ved Hafrsfjorden, et navn som klinger godt for alle vikinghistorisk interesserte. Nå er vikinghistorie på sett og vis også blitt veihistorie.
Trolig ble veien først bygd i forbindelse med ny organisering av eiendommer og gårdstun i området.
– Vi vet ikke hvor langt den gamle veien strekker seg fra vår undersøkelsessjakt, men vi vet med sikkerhet at den fortsetter i begge retninger, forklarer arkeologen.
Et titalls graver
Bakgrunnen for utgravingen var boligutbygging på et område med tidligere registrerte og automatisk fredete kulturminner ved Sundeveien på Madla.
Der fantes det spor etter bygninger og gårdsdrift fra bronse- og jernalder, og rester av hus fra romertiden og jernalderen. Også et felt med et titalls graver ble funnet. Det antas at gravene er fra yngre jernalder.
Etter en stund kom dessuten vikingveien for en dag.
Hull i veien
Riksantikvaren ville vite mer om alderen til Sundeveien før området ble utbygd. Dermed ble utgravingen et nytt, lite prosjekt.
Kunne denne veien blitt bygd i middelalderen eller kanskje enda tidligere, lurte arkeologene på.
– Vi gravde et hull i veien på fem ganger fem meter med gravemaskin. Og under moderne sand og grus støtte vi på en brosteinbelagt overflate, sier Bjørdal, og legger til at de ble både glade og overrasket.
I bruk i 800 år
Veien viste seg å være to meter bred, og hadde samme orientering som nåværende vei. Flere lag med steinbrolegging ble avslørt, og dateringer av jordprøver viser at veien var i bruk i nærmere 800 år.
Det er gjort tre 14C-analyser av ulike lag, og dateringene indikerer at den øverste overflaten var i bruk i hundreårene før og etter reformasjonen, mellom 1441 og 1635. De dypere lagene stammer fra vikingtiden, 850 til 1020.
