Hvor dypt kan du eie?

Planene om et kjempemessig garasjeanlegg i dypet under Frogner i Oslo aktualiserer et gammelt spørsmål: Hvor langt ned eier man sin tomt?

Når presset på overflaten blir større, øker også presset på undergrunnen. Her fra parkeringsutbyggingen i Fredrikstad for noen år tilbake.
Når presset på overflaten blir større, øker også presset på undergrunnen. Her fra parkeringsutbyggingen i Fredrikstad for noen år tilbake. Foto: Geir Hasle
Publisert Oppdatert

På Frogner ønsker Grønnere Oslo å sprenge ut en fjellhall med plass til 600 biler og enda flere sykler. De kaller det «mobilitetshus». Frognerfolket liker det ikke, og protesterer dannet, men tydelig. Det samme gjør en del hovedstadspolitikere. De mener at parkeringsutbyggerne «grønnvasker» et dårlig prosjekt.

Og igjen lyder spørsmålet fra undergrunnen: Hvor dypt eier man egentlig?

Presset øker

Svaret er at ingen helt vet, selv om spørsmålet blir stadig mer relevant. Foreløpig har ikke engang EU noen regler for det, der de jo er kjent for å regulere det meste.

Problemstillingen blir mer og mer påtrengende i byer og tettsteder, for når presset på overflaten blir større, øker også presset på undergrunnen. Behovet for reguleringer blir større, det er dit man også er kommet.

Ettersom tunneler og garasjeanlegg i fjell blir flere, blir det viktigere å få klarlagt hvem som eier fjellgrunnen – altså hvor dypt.

Heftige protester

Lovverket gir ingen klare svar. Men det finnes en del tidligere relevante rettsavgjørelser. For eksempel i Fredrikstad, der kommunen ønsket å bygge et parkeringsanlegg under Apenesfjellet, som ligger sentralt i byen. Det ble protestert heftig fra eierne på toppen.

Det kan være flere grunner til motsette seg utbygging under føttene. I Fredrikstad ble det blant annet pekt på at anlegget ville hindre boring etter fjellvarme.

Men parkeringsanlegg i Plankebyen ble det (og de færreste bruker det).

Okkupasjon

Og så finnes det meninger om temaet. Huseiernes Landsforbund mener at dypere lag i grunnen må anses som herreløs. «Eiendomsrett til området oppstår da ved okkupasjon. Den som først tar det i bruk, får altså eiendomsrett», skriver Dag Erik Kongslie i en artikkel.

Nettopp dette forholder Grønnere Oslo seg til. De eier stedet der tunnelinnslaget er planlagt, og mener det gir bruksretten til fjellet bak, selv om andres tomter er over. Organisasjonens arkitekt skriver til en urolig nabo at «kort fortalt er anlegget planlagt så langt under jorden at det er den som har tilgang som har rett på bruk, og at overliggende eiendommer ikke behøver å samtykke».

Stang på toppen

En av beboerne på toppen av det planlagte «mobilitetshuset» på Frogner heter Fabian Stang, ex-ordfører i hovedstaden. Stang er enig i at det hele er juridisk litt uklart, men uttaler dette til Aftenposten:

«Som god Høyre-mann med respekt for eiendomsretten, synes jeg det er litt pussig å ta sikte på privat forretningsvirksomhet under en annen manns grunn. Av respekt for mine naboer ville jeg aldri gjort noe sånt».

Nå ligger saken på byutviklingsbyrådens bord, før den leveres videre bystyret med innstilling. Hva innstillingen blir, og hvor lang tid dette tar, vet ingen.