En historie om betongtaktikk

Ferdigbetongprodusenten kjøpte like godt opp både sanduttaket og fraktebåten for å sikre driften.

Bergens eldste frittstående ferdigbetongprodusent rundet 50 år i fjor. I dag er det tredje generasjon som leder bedriften i en utfordrende hverdag med knallhard konkurranse. Foto: Frode Tellevik
Bergens eldste frittstående ferdigbetongprodusent rundet 50 år i fjor. I dag er det tredje generasjon som leder bedriften i en utfordrende hverdag med knallhard konkurranse. Foto: Frode Tellevik
Publisert Oppdatert

Alle de tre største ferdigbetongprodusentene i Norge er godt representert i Vestlandets hovedstad, så hvor plasserer en liten privat leverandør seg da i dette bildet?

– Vi prøver ganske enkelt å holde oss borte fra de store jobbene i markedet. Vi fokuserer mer på små kunder, opp til mellomstore entreprenører. Vi har kapasitet til å ta unna større anlegg, men jeg ser ikke noe poeng i å kjøre folk og utstyr helt på kanten og sitte igjen med bare glansbilder, konkluderer Jan Otto Midttun.

Han er omtrent født og oppvokst på OH Betong, etter at morfaren Olav Hartveit kjøpte sitt første blandeverk brukt i Røldal i 1967.

Mossetromler hører fortiden til. Denne ble kjøpt ny sent på 80-tallet, men da den ble levert var behovet borte. Siden har det ikke vært flere slike hos OH Betong. Foto: Privat
Mossetromler hører fortiden til. Denne ble kjøpt ny sent på 80-tallet, men da den ble levert var behovet borte. Siden har det ikke vært flere slike hos OH Betong. Foto: Privat

Utviklingen har vært enorm

– Olav Hartveit, min morfar, startet med en betongbil som lastet lovlig 1,6 kubikk i en tre kubikks trommel, forteller Jan Otto og viser frem et bilde fra den spede begynnelsen.

På 60-tallet handlet egentlig all betongkjøring om Mossetromler. Og ute hos kunden sto folk med trillebårer for å ta unna. Betongpumpene begynte å gjøre sitt inntog først på 70-tallet.

– Vi hadde en forløper i 1974. Vi kalte den «skruen», men av mange ble den bare kalt betongkanonen, ikke uten grunn. Man fylte betong i et kammer som deretter ble satt trykk på for å skyve betongen av gårde. Det var et helselaust verktøy. Det var rett og slett farlig, så den ga vi oss med ganske kjapt, fortsetter Jan Otto.

I 1979 var blandeverket i Arna så slitent at eierne måtte ta et valg. Enten kjøpe nytt, eller legge ned driften. Spørsmålet ble sendt videre til neste generasjon for endelig avgjørelse.

– Far valgte å satse. Nytt verk ble bygget og far overtok utpå 80-tallet. Siden har vi bygget på og bygget på. Det er derfor det ser ut som et kråkeslott i dag, sier han og smiler.

Tar vare på kunden

OH_005_964867
OH_005_964867

Innvendig i det såkalte kråkeslottet finner vi likevel et forholdsvis moderne blandeverk. Databasert prosesstyring var på plass i 1994 og via dataskjermene styrer blandemaskinoperatør Harald Vedå det som skjer frem til bilene laster opp i etasjen under.

I dag har OH Betong 11 biler totalt. Tre av dem med kombipumper fra Putzmeister og de støter alltid på det vanskelige valget når de skal fornyes. Skal de ha en som rekker lenger eller en som laster mer? De to tingene går ikke i lag. Hele tiden ligger fokuset på nisjeleveringene som et bakteppe.

– Prisene er så pint på de store anleggene, at vi styrer unna. Pluss at hvis vi fokuserer all kapasitet på en jobb, må vi si nei til de andre kundene som vi skal leve av etterpå. Da forsvinner de, konstaterer Jan Otto.

Hvem er så den typiske kunden til OH Betong?

Kantstøping er en utfordring for utstyret. For å følge maskinen i 0,5 km/t ble det investert i girkasser fra Allison. Foto: Kjell Ove Mjelde
Kantstøping er en utfordring for utstyret. For å følge maskinen i 0,5 km/t ble det investert i girkasser fra Allison. Foto: Kjell Ove Mjelde

– På privatsiden kan det handle om mur i en hage eller et garasjegulv, mens den mest typiske kunden for oss er småentreprenører som vet å sette pris på den ekstra servicen vi kan tilby.

Da går det gjerne i grunnmurer og den slags. Kunder de tre store kanskje ikke prioriterer i like stor grad.

Vi er også gode på støpekanter. Det finnes få aktører innen dette segmentet i Norge og vi leverer til de fleste av dem. Det er betong som krever litt, både med tanke på hvordan den blandes, og av bilene som skal levere. Vi har noen biler som er bygget opp for å kunne ta den kjøringen, sier han.

De nevnte bilene, med girkasse fra Allison, kan du lese mer om i TransportMagasinet.

Oppkjøp 1

Sanden blandeverket i Arna bruker har i alle tider blitt levert med båt. Sandskøytene fra 70-tallet vokste med årene, samtidig som økonomien i denne sandfarten ble dårligere. OH Betong kunne ikke risikere at transporten stanset opp, så derfor ble det på 80-tallet bestemt at de skulle gå inn med midler i rederiet Sandtransport, som driftet en av fraktebåtene.

Et nostalgisk bilde fra 1967, da blandeverket i Arna ble bygget. OH Betong holder fortsatt til på samme sted og drives nå av tredje generasjon. Foto: Privat
Et nostalgisk bilde fra 1967, da blandeverket i Arna ble bygget. OH Betong holder fortsatt til på samme sted og drives nå av tredje generasjon. Foto: Privat

– Utenfor kaien her hos oss er det ganske grunt, så vi er nødt til å ha en liten båt. Den som går her i dag laster 670 tonn. Den første vi kjøpte oss inn i lastet bare 150 tonn.

Vi har hele tiden måttet bidra med mer penger i Sandtransport, men sanden fra Modalen er så viktig for oss at vi har valgt å gjøre det. Det er en spesiell type sand, som fungerer spesielt godt til for eksempel kantstøpingen. Vi var i 2016 leverandør til et prosjekt i regi av «Tunge ting» i Hardanger, som fikk hederlig omtale i forbindelse med utdelingen av årets betongtavle, der denne sanden var en medvirkende årsak til at vi ble brukt. VårHerre har gjort noe med fjellene der inne i Modalen, som igjen har skapt denne sanden. Det er vanskelig å si hva. Det har noe med utforming av sandkornene å gjøre. Betongen blir smidigere, mener Jan Otto.

OH Betong kjøpte ut de siste aksjonærene i Sandtransport i 2013, og eier og drifter i dag båten 100 prosent. Selskapet har nå skiftet navn til OH Sandtransport.

– Nå ser det ut som vi klarer å få sjøtransporten i pluss, etter at de har drevet i 20 år rundt null, sier han og uttrykker tilfredshet med utviklingen.

Oppkjøp 2

I 2014 fikk OH Betong beskjed fra Modalen at det begynte å minke på sanden. Veidekke hadde et uttak der inne, men ønsket ikke å ta ut så små volum som Arna-bedriften trengte.

– Det endte med at vi kjøpte Mosand fra Veidekke og endret navnet til OH Natursand, forklarer Jan Otto. Han måtte nok en gang ta med seg sjekkheftet innover Osterfjorden.

Men med disse oppkjøpene har OH Betong sikret seg eierskap over nesten hele kjeden, fra sanduttak og båtfrakt, til blandeverk og utkjøring. Og for å sikre seg mot at konkurrenter etablerte seg i området, kjøpte OH Betong også opp en nedlagt fergekai som ble lagt ut for salg på Garnes i fjor, sammen med transportbedriften JS Transport AS. Han avviser at han begynner å bli paranoid, men foreløpig har de likevel ingen plan for området.

Subben fra rengjøringen blir etter hvert en ressurs og ikke en utgiftspost, hvis det går som OH Betong håper. Jordforbedring er stikkordet. Utfordringen er å skille ut fiber som brukes i moderne ferdigbetong.
Subben fra rengjøringen blir etter hvert en ressurs og ikke en utgiftspost, hvis det går som OH Betong håper. Jordforbedring er stikkordet. Utfordringen er å skille ut fiber som brukes i moderne ferdigbetong.

– Flytting av blandeverket er ikke tema. I hvert fall ikke foreløpig, fastslår han.

Jan Otto Midttun liker å som vi skjønner å se seg om etter nye muligheter. I så måte er samarbeidet med planteforsk et interessant tema i disse resirkuleringstider.

OH Betong bygget nytt resirkuleringsanlegg allerede i 2006. Det var sårt tiltrengt, da den gamle løsningen ofte førte til at det fløt med slam over hele området, som bilene igjen dro med seg oppover bakken.

– Før var det sjøstøvler som gjaldt hos OH Betong. Nå kan du stå i småsko og spyle betongbilen. Sanden og singelen blir skilt ut og brukes om igjen. Massene vi må kjøre vekk er halvert, men utgjør likevel en stor kostnad for oss.

Derfor ble vi med i et forskingsprosjekt gjennom Planteforsk og FABEKO sammen med noen andre produsenter nede på Jæren, der subben er tenkt brukt til jordforbedring. Det ser veldig bra ut foreløpig. Det gir en bedre kalkingseffekt enn kalk. Jeg husker da morfar spylte betongbilen hjemme på plenen om vinteren. Det grønneste partiet på plenen da våren kom, var akkurat der han spylte, avslutter en engasjert Jan Otto Midttun.

▼ Topp moderne utstyr for 50 år siden. Nostalgi i dag. Foto: Privat
▼ Topp moderne utstyr for 50 år siden. Nostalgi i dag. Foto: Privat