Verdens Kjemper: Big Bertha - big trouble
Med sine 17,37 meter i diameter, 99 meter i lengde og 6100 tonn har maskinen et arbeidstempo på 7,6 centimeter i minuttet. Den 2,8 kilometer lange tunnelen skulle være ferdig i løpet av 14 måneder, men slik har det ikke gått.
Sommeren 2013 satte staten Washington i gang med tunnelen for Route 99 under Seattles bykjerne. Den nye veien skal erstatte SR99 Alaskan Way Viaduct som fylte 60 år i 2013.
Prisen på prosjektet skulle ifølge Washington State Department of Transportation (WSDOT) koste 3,1 milliarder dollar, utgravingen av tunnelen skulle utgjøre 2 milliarder av dette. Prosjektet heter Washington State Department of Transportations Alaskan Way Viaduct replacement tunnel. Tunnelen graves ved hjelp av tunnelboremaskinen med navn Bertha som var den største av sitt slag i verden (Earth Pressure Balance / EPB).
Maskinen ble bygget av Hitachi Zosen i Osaka, Japan, og fraktet i 41 deler med skip til Seattle. Hun blir av de fleste referert til som Big Bertha og navnet Bertha kommer fra Seattles eneste kvinnelige ordfører, Bertha Knight Landes.
Bråstopp
Den 30. juli 2013 startet boringen, i løpet av 6. desember 2013 hadde Bertha boret 311 meter, eller 11 prosent av den totale lengden på 2830 meter. Hun stoppet 18 meter under bakken mellom South Jackson Street og South Main Street. Stoppet skyltes en ukjent hindring. Etter en måneds etterforskning kunne WSDOT kunngjøre at maskinens kuttehoder hadde støtt på et stålrør på 20 centimeter i diameter og 36 meter i lengde. Det var snakk om et foringsrør etterlatt fra et boreprosjekt i 2002. Det hadde til hensikt å vurdere grunnvannsforhold og jordstabilitet i området i tilfelle et nytt jordskjelv inntraff som det i 2001 (Nisqually earthquake).
Stålrøret var altså et resultat av forberedelsene for selve tunnelen som Bertha skulle lage. Det var det nevnte jordskjelvet som hadde gjort det nødvendig å erstatte Alaskan Way Viaduct til å begynne med. Skjebnens ironi var allerede sterk og i tillegg til at stålrørenes posisjoner var kjent for WSDOT siden det var WSDOT som hadde plassert dem der, trodde de at rørene var blitt fjernet.
Varsellampene lyser
Stålrøret skadet flere av Berthas kuttehoder (for de er ikke laget for å kutte i metall), og måtte erstattes. Tidlig i februar 2014 skulle maskinen startes igjen, men like etter oppstart lyste en varsellampe som indikerte varmgang. Det viste seg at vann og sand hadde penetrert syv gummipakninger som skulle beskytte hovedlageret. Alt dette måtte derfor skiftes ut. Nå ble det antatt at Bertha var ute av drift til mars 2015.
I Desember 2014 begynte arbeidere å lage en 36,5 meter dyp tilgangssjakt for å kunne løfte fronten av TBM-en opp på gatenivå. Gravingen ble stoppet da pumping av grunnvann forårsaket synlig skade på South King Street og noen bygninger like i nærheten. Sjakten med betongvegger ble etter hvert fullført og et år etter at hun stoppet, kunne Bertha endelig bore litt igjen. Denne gangen skulle hun kjøres 14 meter frem og inn i den ferdige sjakten. 31. mars 2015 ble frontpartiet løftet opp. Entreprenørene, Seattle Tunnel Partners (STP), estimerte at å fikse Bertha ville forsinke åpningen ytterligere ni måneder. 18 mai 2015 rapporterte WSDOT til bystyret i Seattle at skadene til hovedlageret var verre enn tidligere antatt.
Rettsakene begynner
I juni 2015 saksøker STP (entreprenørene) forsikringsselskapene for at de skulle få utbetalt 85 millioner dollar for å dekke reparasjonene på Bertha. I august samme året gikk åtte forsikringsselskaper til sak mot STP for å unngå utbetaling av 143 millioner dollar. Forsikringsselskapene mente at TBM-ens egenskaper var utilstrekkelige for prosjektet.
Kantret lekter og synkehull
24 august 2015 ble frontpartiet heist tilbake for montering. 22. desember samme år startet Bertha opp igjen og krøp fremover. Først gjennom sanden som var fylt i sjakten før hun brøt gjennom betongveggen og igjen begynte å bore gjennom vanlig jord. Men 12. januar 2016 stoppet arbeidet igjen, denne gangen var det en lekter som hadde kantret i Elliot Bay og mistet lasten med utgravd masse, noe som skadet en brygge. Samme dag kom et nytt synkehull til syne i arbeidssonen ikke langt fra TBM-en. 190 kubikkmeter med betong ble brukt for å fylle hullet.
14. januar beordret guvernøren at arbeidet skulle stanses med hensyn til sikkerheten til arbeiderne i prosjektet og publikum. Kravet var en analyse av hva som forårsaket synkehullet den 12. januar og hva som kunne gjøres for å unngå ytterligere problemer med grunnforholdene. Arbeidet kunne fortsette den 23. februar etter at WSDOT bestemte at de nye overvåkingsmetodene av grunnforholdene var tilstrekkelige.
Etter ytterligere 91 meter stoppet Bertha på et planlagt punkt den 14. mars. STP og WSDOT forberedte en to-ukers stenging av viadukten (motorveien). 29 april startet hun opp og krysset under viadukten, etter 11 dager kunne motorveien åpnes igjen.
Den 23. juni i år hadde Bertha boret 941 meter, en tredel av den planlagte tunnelen. Et planlagt vedlikeholdsstopp fra den 23. juni til 18. juli ble utført for å bytte 33 av kuttehodets tenner.
Arbeidet med TBM-en er nå planlagt å være ferdig i juli 2017, veianlegget er planlagt påsatt trafikk tidlig i 2019. Kostnadssprekken så langt er på 223 millioner dollar.
Selve reparasjonene på maskinen kostet 143 millioner dollar, maskinen kostet i utgangspunktet 80 millioner dollar.
Opphav og kilder: Anleggsmagasinet
