Hver nordmann bruker i snitt 13 tonn byggestoff.... hvert år

Hver nordmann bruker i gjennomsnitt 13 tonn pukk, grus og andre byggeråstoffer hvert år. Bruk de eksisterende ressursene, maner Kjell Kvammen, avdelingssjef i Lemminkäinen.

Publisert Oppdatert

Bjarkøy som nå inngår i Harstad kommune har 300 beboende, 400 om man regner den tidligere Bjarkøy kommune.

Pukkverket her var ikke med på forrige utkast til arealplan for Harstad kommune, det er beklagelig mener Kjell Kvammen, avdelingssjef pukk og grus i Leminkainen.

Bruk de vi har!

Han mener det er viktig å beholde de bruddene som allerede er i drift, særlig fordi det er veldig tungt å etablere et nytt.

Normalt krever myndighetene reguleringsplan med full konsekvensutredning .

Pukkverket til Lemminkäinen på Bjarkøy driftes av Team Rognli. Foto: Fredrik Saugstad

Pukkverket til Lemminkäinen på Bjarkøy driftes av Team Rognli. Foto: Fredrik Saugstad

- Verket på Bjarkøy kan gi ca. 200.000 tonn i året, og ikke minst arbeidsplasser i distriktsnorge . Vi er også i gang med rehabilitering av kai noe som kommer lokalsamfunnet til gode, forklarer Kvammen.

Alle trenger det - ingen vil ha det

Innbyggerne på et sted vil sjelden godta at det anlegges virksomhet (not in My backyard) som pukkverk eller mottak av forurenset masse.

Dette selv om alle trenger at det er tilgang på pukk og grus. Det jobbes nå med konkrete planer på Bjarkøy pukkverk for å redusere støv/støyplage dette er kostbare tiltak men viktig for å tifredstille myndighetskrav.

500.000 tonn på 15 kilometer

Forbruket er som nevnt høyt, som eksempel kan nevnes at det «normalt» brukes 500.000 tonn pukk og grus for å bygge 15 km riks- eller fylkesvei.

Verket på Bjarkøy kan gi ca. 200.000 tonn i året, og ikke minst arbeidsplasser i distriktsnorge. Foto: Fredrik Saugstad

Verket på Bjarkøy kan gi ca. 200.000 tonn i året, og ikke minst arbeidsplasser i distriktsnorge. Foto: Fredrik Saugstad

Utvinning av pukk og grus skal ifølge myndighetene skje «på den for samfunnet nyttigste måte». Det vil stilles strengere krav til nye uttak og til fremtidens mineralnæring i tråd med samfunnets forventninger. I forekomster hvor det er drift "eksisterende godkjente uttak" er det en forutsetning at disse utnyttes best mulig.

Kommunens ansvar

Kvammen minner oss om retningslinjene fra statlig nivå som gjør det klart at det er kommunene som, med grunnlag i regionalplanens vurderinger, må ta grep for å avklare arealsituasjonen for uttak av byggeråstoff. Videre planlegging i kommunene bør skje i samsvar med de foreslåtte plankategoriene og i prioritert rekkefølge:

1. Best mulig utnyttelse av igangsatte/godkjente lokaliteter.

2. Bidra positivt til søknader om utvidelse i eksisterende uttaksområder.

3. Starte prosesser for nye uttaksområder ved konsekvensutredningsarbeid på kommuneplannivå og prioritere områder med lav og middels konfliktgrad.

4. Starte prosesser med å finne fram til gode lokaliteter for pukkuttak.

Bør tenkes langsiktig

Det første og viktigste punktet er altså å utnytte de eksisterende verkene, og i tillegg er det ønskelig at et uttak av masser (les pukkverk) har tilgang på råvarer gjennom en lang tidshorisont, f.eks. 100 år.

Dette for at reguleringsmyndighetene kan lage langsiktige planer som gjør at uttak av masser kan skje på en fornuftig måte for driverne og omgivelsene i lang tid. Og dermed kan det gis rammebetingelser som gir grunnlag for å kunne drive et skikkelig industriområde for byggeråstoff som kan levere varene samfunnet trenger så lenge som mulig.

Tenk logistikk

Så er det slik at et pukkverk må anlegges på et sted der bergarten er egnet for å kunne produsere pukk av en kvalitet som det er behov for, og pukkverket må ligge slik at det er lett adkomst til større transportårer, som f.eks. riksveier, eller som for Bjarkøy nær til kai og kort seilingstid til bl.a.

Harstad, Senja og Finnsnes dette er jo også ett pluss for miljøet « kortreist grus», forklarer Kvammen

Abonner på AnleggsMagasinet her