Nytt håp for framtidens bruer

Elementer av fiberarmert plast kan gi morgendagens Norge bruer lange liv og lave levetidskostnader. Bruene kan bli sterkere og frie for rust og råte.

Gangbrua over Vesterelva i Fredrikstad er den første og største med fiberarmert plast i Norge.
Gangbrua over Vesterelva i Fredrikstad er den første og største med fiberarmert plast i Norge. Foto: Geir Hasle
Publisert Oppdatert

Jens Kjær Jørgensen i SINTEF Industri og Reidar Kvale Joki i firmaet FiReCo viser til noe ofte må til, nemlig at en gammel betongbru må utvides i bredden for å gi fotgjengerne fortau med tilfredsstillende standard. Så viser det seg at brua ikke tåler vekten av bredere betongoverbygg.

Kostbare forsterkningspilarer eller brukar blir enden på visa. Noen ganger blir en ny gangbru bygd ved siden av eksisterende veibru.

Men snart kan slike dyre løsninger være historie. I EU-regi er fagmiljøer fra fem land i gang med materialteknisk forskning som kan bane vei for påbygg og andre bruelementer i fiberarmert plast.

Bedre tåleevne

Sammensatte materialer er velkjent i alt fra ski til båtskrog. De inngår i materialfamilien kompositter, og består av glassfiber eller karbonfiber omgitt av plast. Materialene verken råtner eller ruster, og krever lite vedlikehold. I tillegg er de lette og sterke.

Med dette utgangspunktet skal EU-prosjektet DACOMAT utvikle plast- og fiberbaserte komposittvarianter som tåler skader bedre enn dagens utgaver.

Prosjektet koordineres av SINTEF. Med fra Norge er også selskapene Polynt, FiReCo og DNV GL. De skal tilføre materialet egenskaper som gjør at sprekkdannelser får minimale muligheter til å utvikle seg. I førersetet på norsk side sitter Jens Kjær Jørgensen og Reidar Kvale Joki.

Konservativ bransje

Ambisjonen er å utvikle kompositter som gir bruer lengre levetid enn tradisjonelle broer, og med 30 prosent lavere levetidskostnader.

Til nå er kompositter brukt i en liten håndfull bruer rundt om i verden. Bygg- og anleggsbransjen er imidlertid konservativ. Et av målene for DACOMAT-prosjektet er å skape økt aksept for å bruke kompositt i kommende bruprosjekter, og ikke bare i de som handler om påbygg av bredere fortau.

Prosjektet kan bane vei for gang- og sykkelbruer med komplette overbygg av kompositt, ikke minst på steder der grunnforholdene ikke tillater tyngre løsninger.

Også forskaling

Vel så spennende er det at DACOMATs prosjektarbeid også kan åpne for kompositter i veibruer, nærmere bestemt hybride bruløsninger, der noen av konstruksjonselementene er laget i kompositt og andre i fiberarmert betong.

En av fordelene er at komposittelementer kan prefabrikkeres og transporteres ferdige til anleggsstedet. Her kan de også fungere som forskaling når betongelementene skal støpes. Det vil spare kostnader. Rigging for betongstøp utgjør nemlig en betydelig del av kostnadene ved konstruksjonen av betongbruer. En rekke hybridbruer av stål og betong er alt bygget på denne måten.