Slik skal Arbeidstilsynet ta verstingene

Arbeidstilsynet ba SINTEF-forskere om hjelp til å gjennomføre bedre tilsyn. Svaret ble et digitalt system for å finne risikokandidatene.

Arbeidstilsynets nye system skal bidra til at norske arbeidsplasser blir enda tryggere. (Ill.foto: Geir Hasle)

Arbeidstilsynets nye system skal bidra til at norske arbeidsplasser blir enda tryggere. (Ill.foto: Geir Hasle)

Publisert Oppdatert

– Systemet henter inn nye data fra Brønnøysundregistrene hver natt, og ved hjelp av maskinlæring klassifiseres disse som høy eller lavrisiko, og vurderes etter sannsynligheten for avvik. I tillegg trenes modellen månedlig for å fange opp ferske funn fra tilsynene. Systemet er på vakt både natt og dag, sier Arbeidstilsynets prosjektleder, Marius Berg til Gemini.no (NTNU og SINTEF)

På denne måten får Arbeidstilsynet bedre verktøy til å se norsk arbeidsliv i kortene. Og det kan sikkert trengs. I Norge finnes det rundt 270.000 bedrifter, og hvert år skal Arbeidstilsynet velge ut 15.000 av dem for tilsyn. Arbeidstilsynet har 400 inspektører på lønningslista. Om disse skulle kontrollere alle landets virksomheter, ville de bli nødt til å inspisere og rapportere fra 675 bedrifter hver. Hvert år.

Størst sannsynlighet

Nystartede, små og mellomstore firmaer er overrepresentert i høyrisikogruppen. Mange av dem finner vi i bygg og anlegg.

– Det er ikke ønske eller behov for å kontrollere alle sammen. Men å få på plass et risikobasert system som kan gi oss en pekepinn om hvor og hvilke virksomheter vi bør prioritere har vært et ønske, sier Søberg.

Med andre ord; hvilke bedrifter som har størst sannsynlighet for å ha forhold som kan gå på liv og helse løs. Det er ressurssparende for alle parter.

− Noen bedriftstyper er mer relevante enn andre. Gjennom å se på resultatene fra tidligere tilsyn ville vi finne ut hva som karakteriserte de vi hadde truffet godt på, opplyser SINTEF-forsker Øyvind Dahl, som har deltatt i utviklingen og som til daglig forsker på sikkerhet.

Var det for eksempel registrerte avvik under tilsynet, og mer enn ett? Var forholdet politianmeldt? Hadde bedriften fått et gebyr, eller hadde Arbeidstilsynet vedtatt stans i produksjonen som følge av fare for liv og helse?

– Vi jobbet lenge med å definere en høyrisikobedrift, og var faktisk gjennom tjue ulike modeller før vi endte med noe som fungerte, forteller forskeren.

Risikoprosent

Deretter ble det bygget en statistisk modell med en rekke ulike variabler som hva slags næring virksomheten tilhører, antall ansatte, resultater etter tidligere tilsyn, økonomi og antall registrerte ulykker, for å nevne noe. På fagspråket kalles dette logistisk regresjonsanalyse, som gir en risikoprosent fra en til hundre. Modellen er i dag i stand til å predikere sannsynligheten for at en bedrift har behov for tilsyn med ganske stor nøyaktighet, både for bedriftene som er i høy- og lavrisikogruppen.

– Det er jo ikke sånn at det aldri er behov for tilsyn bare fordi sannsynligheten for å finne avvik og bruke reaksjons- og pressmidler er lav. Vi vektlegger flere faktorer enn de som finnes i modellen i slike vurderinger, og er på ingen måte bare på utkikk etter å finne avvik, sier prosjektleder Søberg.

Pekepinn på risikoklasse

– Når inspektørene planlegger en kontroll kan de få opp bedriftens risikoprofil som et enkelt kakediagram, som gir en pekepinn om risikoklasse, forklarer Øyvind Dahl.

Tester har vist at systemet har stor treffsikkerhet: Modellen predikerer riktig i 80-90 prosent av tilfellene i gruppen med høyest risiko. Prosenten er svært god også for lavest risiko-gruppen.

På spørsmål om hvor matnyttig systemet kan bli, svarer Dahl dette:

– Det var veldig viktig for oss at resultatet skulle bli en operativ løsning, at dette ikke ble et «skrivebordsprosjekt» som bare havnet i en skuff. I dag er systemet installert som en del av it-systemet til arbeidstilsynet.

Løsningen tar også høyde for at det totale antallet og sammensetningen av norske bedrifter endrer seg over tid- og raskt.

Letter hverdagen

Harald Gran er tilsynsleder i Arbeidstilsynet, og jobber til daglig med å kvalitetssikre tilsyn som planlegges av inspektører som jobber i region Midt-Norge. Han har tro på at det nye verktøyet blir nyttig for inspektørene:

– Om man står med ti mulige bedrifter aktuelle for tilsyn vil det være godt å ha et slikt støtteverktøy. Det handler om å ta best mulig valg når vi ser etter avvik, sier Gran.

Han presiserer at selv om indeksen kan bidra til å finne virksomheter hvor Arbeidstilsynet sannsynligvis vil finne brudd på regelverket, kan det være mange grunner til å føre tilsyn utover dette. Alvorlige hendelser, tips, objektivt sett risikofylt arbeid er viktige temaer som Arbeidstilsynet ønsker fortsatt fokus på.