Fra Nordkapp til Kapp det gode håp
Cape to Cape er navnet på ekspedisjonen - som foregår ved hjelp av i alt 12 kjøretøy, seks Kerax lastebiler og like mange firehjusldrevne Sherpa'er.
Et crew på 40 personer fra Europa og Afrika - noen teknikere, andre sjåfører som er spesielt trukket ut, med forskjellige kjøreferdigheter - deltar på ekspedisjonen. Felles for dem alle er stor entusiasme, god lagånd og utholdenhet, noe som må til for å klare belastningene underveis.
Teamet er allerede satt på en rekke tålmodighetsprøver, ikke minst de mange grensepasseringene. Rekorden så langt er 20 timers ventetid på grensen mellom Russland og Ukraina, for å få alle papirene i orden.
Tungt.no fikk muligheten til å være med på ekspedisjonens ferd gjennom den sørligste provinsen i Tyrkia, Syria og Jordan, frem til Dødehavet. Selv om dette neppe var den mest krevende etappen - det kommer nok senere når karavanen tar fatt på sin afrikanske reise fra Djibouti i Adenbukten til Sør-Afrika 2. mai - fikk vi et godt inntrykk av ekspedisjonen og utfordringene de har støtt på og vil støte på fremover.
Dagene blir lange når avmarsj er klokka syv på morgenen og man ikke kommer fram til bestemmelsesstedet før minst 12 timer senere. Vi passerte to grenseoverganger, en inn til Syria og en inn til Jordan. Med henholdsvis fire og tre timers ventetid var ikke disse av de verste.
Overalt ble ekspedisjonen tatt godt imot. Selv i Syria -, som amerikanerne inntil nylig har hatt på sin liste over land i "ondskapens akse" - ble den i alt overveiende fransktalende ekspedisjonen, mottatt med stor entusiasme, både av lokalbefolkningen langs veien og av myndigheter.
Ekspedisjonen kjører vekselsvis off-road og på vei. Første dag i Syria ble Kerax'ene og Sherpa'ene testet i uttørrede elveleier og ned bratte skråninger mellom Aleppo og oasen Palmyra. Dagen etter ble enda mer teknisk krevende da ekspedisjonen beveget seg gjennom skiftende ørkenlandskap i de syriske fjellområdene langs grensene mot Irak og Jordan. Et 50 kilometer langt belte med svarte vulkanske steiner var som å kjøre på vaskebrett. Det kostet en knekt mutter i forstillingen på en Kerax. I Jordan dagen etter gikk det hull på eksosanlegget på en av Sherpa'ene - men det var også de to eneste tekniske problemene underveis. Dem kommer det nok flere av når underlaget blir adskillig mer krevende i Afrika.
