Fra sjokolade til betong

Nå er det pålagt å ta stikkprøver av betong med stålfiberarmering og plastfiber

Stålfibrene fester seg til proben, deretter må den skylles, tørkes og veies
Stålfibrene fester seg til proben, deretter må den skylles, tørkes og veies Foto: Fredrik Saugstad
Publisert Oppdatert
Thomas Beck, betongteknolog hos Skedsmo Betong, tar en betongprøve for å måle mengden stålfiber med prøvetakingsmagneten.
Thomas Beck, betongteknolog hos Skedsmo Betong, tar en betongprøve for å måle mengden stålfiber med prøvetakingsmagneten. Foto: Fredrik Saugstad

Sommeren i 2014 fikk Fred Arne Abrahamsen, i Magneter og Verktøy AS, en forespørsel fra Statens vegvesen om dette verktøyet. Han hadde til da solgt prøvetakingsmagneten til næringsmiddelindustrien som har brukt den til prøvetaking i sauser, juicer, sjokolade og andre granulater.

Det hele høres kanskje litt sært ut, og det er vel også, men behovet for å ta stikkprøver av betong er nå blitt pålagt gjennom ny standard, NS-EN206:2013+NA:2014.

Standarden som kom i november 2014 har hatt et års overgangsfase, det vil si at den må følges nå.

Heldigvis kunne vi stikke innom Skedsmo Betong hvor betongteknolog, Thomas Beck, forklarte og viste hva dette betyr i praksis. Han er ansvarlig for produkt- og kvalitet og har jobbet med dette i mange år.

Stålfiberarmering

Det hele dreier seg om stålfiberarmering som blir blandet inn i betong som gjerne brukes i gulv og ikke minst i sprøytebetong i tunnel. Stålfibrene er utformet med en endekrok forankring, dette skal gi betongen elastisitet og holdbarhet. Fordelene med fibrene i forhold til armering er at man slipper alt arbeidet på forhånd. Ved å erstatte deler av stålarmeringen med disse små tynne stålfibrene vil støpejobben kunne gå raskere og det vil kunne gi besparelser i penger. Betongen skal tilsettes en definert mengde fiber i kilo per kubikkmeter.

De pålagte prøvene skal tas på byggeplassen etter betongen er transportert dit. De tas i tre faser, en i begynnelsen av lasset, en midtveis og en prøvetaking til slutt. Hver prøve er på minst 8 liter. Kravet til fiberinnhold i prøvene er minst 80 prosent av dosert mengde i hver enkeltprøve og 85 prosent av dosert mengde i snittet av de tre prøvene.

Her er fangsten, 242 gram med stålfiber, det var lagt i 240 gram, men her var ikke stålet helt tørket enda, derfor ble det noe mer.
Her er fangsten, 242 gram med stålfiber, det var lagt i 240 gram, men her var ikke stålet helt tørket enda, derfor ble det noe mer. Foto: Fredrik Saugstad

Plastfiberinnhold

Det er ikke kun krav til å dokumentere stålfiberinnhold, også plastfiberinnhold skal dokumenteres, dersom det benyttes. Plastfiber kan man ikke ta ut med magnet. Da bruker man å blande inn ekstra vann i 8-litersprøven slik at fiberne flyter opp på toppen. Så fanger vi dem med håv eller sil og tar dem ut og vasker og tørker dem.

- Tidligere helte man ut betongen på bakken på byggeplassen og gikk over med en liten magnet for å dra ut alle fibrene, forklarer Beck.

Les mer i AnleggsMagaseint Nr.10 2015 (Nevember-utgaven)

Fred Arne Abrahamsen i Magneter og verktøy as, fikk forespørsel fra Statens vegvesen sommeren 2014 om dette verktøyet. Han hadde til da solgt prøvetakingsmagneten til næringsmiddelindustrien.
Fred Arne Abrahamsen i Magneter og verktøy as, fikk forespørsel fra Statens vegvesen sommeren 2014 om dette verktøyet. Han hadde til da solgt prøvetakingsmagneten til næringsmiddelindustrien. Foto: Fredrik Saugstad