23948sdkhjf

Full fart i Kirkenes

Knut Jakola driver tippbiltransport i Øst-Finnmark. Tungt.no var passasjer for en dag og kom hjem med denne rapporten.

En hvit Volvo FH 540 med tippsemi møter oss ved Esso på Hesseng, noen få kilometer fra grensen til Russland. Vi er med andre ord langt hjemmefra, men vel på plass i passasjersetet forsvinner en snikende hjemlengsel relativt raskt.

Knut er typisk finnmarking. Jovial og rett på sak.

Man får følelsen av å ha kjent ham siden barndommen, selv om det er første gang vi ser hverandre.

Grus

- Jeg måtte på kjøring i dag, smiler han og setter på plass kaffekoppen han nettopp har hentet inne på stasjonen.

Vi setter kursen mot grustaket til Oscar Sundquist, sjefsentreprenøren her i byen.

Knut og han er gamle kjente og har samarbeidet tett i en årrekke.

I dag er det sykehustomten det handler om. Bygget har så smått begynt å reise seg, men forarbeidet var omfattende.

Masse masse

- Vi har kjørt vekk 150 000 kubikkmeter med blåleire fra sykehustomten. Sundquist fikk grunnarbeidet og siden vi kjører omtrent alt for dem, ble det mye å gjøre for oss også. Jeg leide inn fire biler fra to andre firma så vi hadde åtte biler gående på det meste fra sommeren 2014 og nesten et år fremover. Mellom 1000 og 2000 kubikk hver dag. 17-18 turer med hver bil, forteller Knut.

Spenning

Vinterhalvåret utgjør alltid et spenningsmoment for entreprenørbransjen her nord. Kulde og snø bremser normalt aktiviteten og skaper bekymring også i tippbilbransjen, men ting er i endring.

Bileieren rygger seg på plass og venter på hjullasteren som skal fylle Carnehlhengeren med grus. Fra førersetet har han full kontroll. Vektavlesning og kamera som viser hele tippsemien innvendig.

På vei tilbake passerer vi flere av de andre bilene hans. Tre av dem er sysselsatt på tomten der Kiwi skal etablere seg på Hesseng. En god dag for bedriften, forstår vi.

Rent med Remi

Knut Jakola har foruten de rene tippbilene, to trekkvogner og en krokbil, får vi vite, mens vi rygger oss til for å tippe lasset på sykehustomten.

Remi Sundfær sitter i gravemaskinen og venter på lasset vårt. Han er unik, ifølge Knut.

- Han lastet opp 95 prosent av blåleiren som ble kjørt ut av denne tomten og vi fikk skryt av samtlige for lite søl. Vi la ut duk og fylte stein og grus oppå som vi kjørte på og fikk aldri en klage på at det havnet leire ute på veien. 150 000 kubikk med leire ble fjernet uten en eneste uønsket hendelse. Remi skal ha mye av æren for det, mener Knut.

Betong

- Vi kjører også alt av tilslag til Kirkenes ferdigbetong. Terje Jakola er daglig leder der i tillegg til å være onkelen min. Han er medeier i Knut jakola Transport, forklarer Knut. Nå håper han sement og betong skal redde sommeren. Flere store prosjekter er på beddingen og den nevnte krokbilen har betongtromler stående til både bil og henger, klar til innsats.

Det skal bygges bru på veien mot Russland og en vindmøllepark er bebudet i Båtsfjord. Knut håper å få delta på begge disse prosjektene.

Båt og bil

- Tilslaget til betongfabrikken i Vadsø leveres også her fra anlegget til Sundquist i Kirkenes. Da kjører vi massene til kaia og laster opp en båt, før vi laster bilene og kjører 17 mil rundt fjorden til Vadsø og losser båten igjen der borte.

Knut Jakola forteller også at han startet sjåførkarrieren på betongfabrikken i Kirkenes.

Han jobbet der etter at han kom fra militæret og frem til han startet for seg selv i 2007.

- Jeg fant ut det var på tide å starte opp noe eget. Jeg hadde allerede fått god kontakt med Sundquist og det fristet å få til noe på egen hånd. Da var jeg 33 år og hadde små unger hjemme, så det var vel ikke like populært hos alle, innrømmer han.

540 holder

Den første store jobben kom i forbindelse med oppstarten av Syd-Varanger gruve. I november i fjor gikk gruva konkurs, uten at Knut merker ikke mye til det i sitt daglige virke. Han og Volvoen har nok å sysle med enn så lenge.

- Jeg hadde bestilt en FH 750 i utgangspunktet, men denne bilen var på demokjøring og jeg fikk prøve den noen uker. Jeg ble imponert, så vi gjorde om bestillingen og puttet alt ekstrautstyret og ny svingskive på denne. Spesielt dobbel clutch imponerte meg. I utgangspunktet syns jeg 540 var litt lite for oss som kjører mest med 50 tonn, men girkassen kompenserer for mindre motor, mener han.

Dual clutch

Og i de bratte og glatte bakkene opp fra sandtaket nikker han anerkjennende til maskineriet han har investert i. En endring i turtallet, er det eneste man merker til girskiftene. - Her kunne jeg ikke drømme om å gire før jeg fikk denne. Det er disse bakkene vi bestiller bil etter. Vi har alltid kjøpt størst mulig motor for å slippe å gire. Nei, jeg må innrømme at jeg er imponert, fastslår han.

Og det før han har fortalt om fortreffeligheten med dynamic steering.

Spesiell krokbil

Ny krokbil er i bestilling. En Volvo FH 540 som skal bygges opp hos Nomek i Stryn. - De har lovet oss tre ukers byggetid. Ganske utrolig hvis de får til det. Det er jo tre ganger så raskt som de fleste andre kan tilby. Vi får se. Jeg og selgeren skal hente bilen i Sverige og frakte den til Stryn selv, sier Knut.

Krokbilen er i tillegg bestilt med den noe spesielle løsningen tandem og pusheraksling foran.

Dansk rumpe

- Danskerumpe på en slik bil, som går mye på tippkjøring som her hos oss, vil få for mye juling. Samme problem oppstår når vi laster tunge maskiner. Da får du alt trykket bak og jeg tenker at det bedre at tandemen tar imot det trykket enn en svingbar løpeaksel. Men vi fikk ikke bestille løftbar tandemaksel denne gangen, det skulle jeg gjerne hatt, innrømmer Knut.

Med danskerumpa foran blir nok fremkommeligheten meget bra.

En dedikert sjåfør vet å sette pris på slikt.

Lastebilene til Knut blir da også tatt godt vare på. Erfarne og pliktoppfyllende sjåfører som sjefen setter stor pris på. – Drar jeg bort på ferie noen uker, er det andre som tar over og styrer hele butikken. Jeg hører ingenting fra dem, skryter han før han plutselig oppdager at vi har pratet så mye krokbil at hjullasteren der ute har lastet oss til 57 tonn.

Knut tipper lasset av igjen og laster på nytt. Det går bedre denne gangen.

- Man må følge med. Men det var verre før når man måtte bort på vekta før man fikk greie på det og så tilbake og stå sist i køen igjen, ler han.

Så er det full fart videre, med fløyelsmyke girskift.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.063