Gjennomslag i Atlanterhavstunnelen

Torsdag var det klart for gjennomslag i Atlanterhavstunnelen. Deler av tunneldrivingen utviklet seg til en krevende jobb, etter raset 29. februar i fjor og leder for ekspertgruppen som ble nedsatt, professor Bjørn Nilsen ved NTNU, karakteriserer Atlanterhavstunnelen som Norges kanskje mest krevende tunnel.

Atlanterhavstunnelen foto vegvesenet

Atlanterhavstunnelen foto vegvesenet

Publisert Oppdatert

I Norge er det i løpet av de siste drygt 25 år bygd i alt 25 undersjøiske vegtunneler. Tunnelene ligger spredt langs hele kysten fra Finnmark i nordøst til Østfold i sørøst, men med hovedtyngden på Vestlandet. Tunnelene har vært drevet i høyst varierende bergkvalitet, også dårlig kvalitet, men store problemer i form av ras og vanninnbrudd under driving har vært sjeldne hendelser, også i tunneler som er både lengre og dypere enn Atlanterhavstunnelen.

Grundige forundersøkelser

Ved planlegging og bygging av Atlanterhavstunnelen har man ut fra tidligere erfaringer vært klar over de mulige faremomentene. Grundige ingeniørgeologiske forundersøkelser ble derfor utført i forkant av byggingen, og det ble lagt opp til omfattende kontroll og ingeniørgeologisk kartlegging under selve tunneldrivingen.

Innlekkasjer og ras

Likevel oppstod det 29. februar i fjor alvorlige problemer under tunneldriving fra Averøysida, i form av betydelige innlekkasjer og ras. Raset skjedde nesten midt under det dypeste av fjorden mellom Averøy og Kristiansund, ca. 230 meter under havoverflaten og med en bergoverdekning på ca. 45 meter.

Til tross for vanskelige bergforhold, og de store utfordringene som oppstod underveis, ligger alt nå til rette for at Atlanterhavtunnelen fremstår som en sikker forbindelse mellom Averøy og Kristiansund. Tungt.no gratulerer!