VA-utfordringen:

Ingen koordinering

Vi mangler politisk vilje og ansvar, kommunal kompetanse og et nøyaktig bilde av VA-Norges egentlige tilstand.

Det ble sendt 750 millioner kubikkmeter vann fra kommunale vannverk på drikkevannsnettet i 2014. Omtrent hver tredje liter forsvant i form av lekkasjer, i følge KOSTRA.
Det ble sendt 750 millioner kubikkmeter vann fra kommunale vannverk på drikkevannsnettet i 2014. Omtrent hver tredje liter forsvant i form av lekkasjer, i følge KOSTRA.
Publisert Oppdatert

MEF, Maskin Entreprenørenes Forbund, har kartlagt status for VA-arbeidet i 46 norske kommuner, for å få mer kunnskap om medlemsbedriftenes største byggherre. Basert på tall i KOSTRA (Kommune-stat-rapportering) har MEF antatt at fornyingsgraden på norske VA-ledningsnett var lav og at lekkasjegraden var høy. Disse antakelsene er langt på vei blitt bekreftet i kartleggingen av kommunene i tidsrommet 2002 til 2012.

Selv om kommunenes behov er forskjellige fra landkommuner til bykommuner, viser kartleggingen at ytterst få oppnår en fornyelsesgrad på en prosent.

Vannbransjeorganisasjonen Norsk Vann og fagmiljøer som NMBU anbefaler en fornyingsgrad på en prosent. En slik fornyingsgrad vil sikre VA-nettet en levetid på 100 år. Med dagens fornyingsgrad må levetiden beregnes til 150 år.

Et vannrør tatt opp fra Nydalens gater i Oslo så slik ut. Et eksempel på hvordan eldre vannledninger kan se ut i Norge. Foto: Carl Christian Sibbern
Et vannrør tatt opp fra Nydalens gater i Oslo så slik ut. Et eksempel på hvordan eldre vannledninger kan se ut i Norge. Foto: Carl Christian Sibbern

Urovekkende

Men ting kan være enda verre enn KOSTRA har antydet, for flere kommuner oppgir at rapporteringen har vært mangelfull og at det er muligheter for at nybygging av VA-nett er blitt talt med som fornying av nett. I tillegg er det innrapportert tall som er vesentlig høyere og som kommunene vedgår er feilrapportering. MEF mener det er urovekkende at offentlig tilgjengelig tallmateriale kan inneholde så mye feilrapportering.

Det kan resultere i feilslutninger og dårlige analyser. MEF spør seg dermed hva det korrekte bildet av VA-Norge virkelig er.

Paradokset

Lekkasjegraden på norske vannledningsnett ligger vesentlig over våre naboland og andre sammenlignbare europeiske land. I Sverige, Finland og Danmark ligger dette tallet på mellom syv og 15 prosent.

Sjeføkonom i MEF, Stein Gunnes, bekymret for den politiske ansvarspulveriseringen når det gjelder VA-nettet. Foto: MEF
Sjeføkonom i MEF, Stein Gunnes, bekymret for den politiske ansvarspulveriseringen når det gjelder VA-nettet. Foto: MEF

I Norge er lekkasjegraden 32 prosent og med det ligger vi helt i Europa-toppen, kun forbigått av Bulgaria.

I følge prognosesenteret vil investeringene i kommunale vann- og avløpsanlegg, øke i år og i 2016, for så å avta i 2017. MEF mener dette er et paradoks siden det er så store oppgraderings- og investeringsbehov innen VA.

Én av tre liter drikkevann forsvinner

Det ble sendt 750 millioner kubikkmeter vann fra kommunale vannverk på drikkevannsnettet i 2014. Omtrent hver tredje liter forsvant i form av lekkasjer, i følge KOSTRA. Lekkasjetapet på 32 prosent tilsvarer cirka 5,5 kubikkmeter med vann per meter ledningsnett i 2014. Det har ligget relativt stabilt på samme nivå de seneste ti årene, ifølge KOSTRA-tallene.

Bare 12 av de 46 utvalgte kommunene i MEFs undersøkelse ligger under den nasjonale målsettingen om 25 prosent lekkasje på vannledningsnettet innen 2020.

Sjeføkonom i MEF, Stein Gunnes, påpeker at etterslepet på VA-nettet i Norge er beregnet til 200 milliarder kroner. Ledningsnettet er svært viktig og han ser på bildet av det igjengrodde vannrøret som en metafor på hvor ille det er enkelte steder og noe må gjøres.

Under Arendals-uka la næringspolitisk rådgiver i MEF, Tore Andreas Larsen, frem tall fra prognosesenteret som viste at investeringene i VA-sektoren er ventet å avta i 2017.
Under Arendals-uka la næringspolitisk rådgiver i MEF, Tore Andreas Larsen, frem tall fra prognosesenteret som viste at investeringene i VA-sektoren er ventet å avta i 2017.

Ansvarspulverisering

Det er rundt 70 ulike lover og forskrifter som regulerer forhold innen VA-sektoren.  At det styres av hele 6 – 7 departementer og et dusin etater, og landets fylkesmenn, gjør det ikke noe lettere. Kommunene opplever deler av regelverket som forvirrende overlappende eller motstridende. De er enige med bransjeorganisasjonen Norsk Vanns målsetning om innføring av en koordinerende sektorlov og at det ville være hensiktsmessig med et sektoransvarlig departement. Ingen departement har et overordnet ansvar og det finnes ingen felles minstekrav til VA-standarden.

Skjer det en krise, er det ingen som tar tak og myndighetene vil fly rundt hodeløse høner og ikke vite hva som må gjøres.
Stein Gunnes, sjefsøkonom i MEF.