23948sdkhjf

Betydelig ledig kapasitet - men dette gjelder ikke alle: Kapasitet, konkurser og lønnsomhet

Mange entreprenører har ingen ledig kapasitet til å bygge vei. Samtidig har omkring 20 prosent av de små og mellomstore bedriftene over 50 prosent ledig kapasitet. Det forteller sjeføkonom Stein Gunnes i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).

To ganger årlig spør MEF sine omkring 1970 medlemsbedrifter om ledig kapasitet, lønnsomhet, maskinpark og markedet forøvrig. Resultatet presenteres på organisasjonens etterhvert tradisjonelle frokostmøter.

Mens det de siste årene ikke har vært særlig lystig lesning, kom optimismen tilbake for fullt i fjor. Denne trenden ser ut til å fortsette også i år.

Det har de siste to årene vært en formidabel økning i antall kontrakter i regi av Statens vegvesen og så langt i år har det vært anbudsfrist for 177 kontrakter. I 2011 var økningen formiddabel sammenliknet med både 2009 og 2010.

MEF regner med en ytterligere økning i år. De konkrete tallene for inneværende år vil oppjusteres etterhvert grunnet etterslep.

Størst konkurranse om de mindre kontraktene

Når det gjelder veibygging er det mest ledig kapasitet blant de små bedriftene, men relativt liten kapasitet blant de største. Det er dermed en todeling blant bedriftene når det gjelder ledig kapasitet. Det er mange store prosjekter på markedet og mange bedrifter er riktignok underentreprenører til de store, men de som ikke har lykkes på dette planet, lever mer fra hånd til munn, utdyper Gunnes. Tallenes klare tale viser også at bedriftene som baserer seg på privat- og kommunemarkedet har betydelig mer ledig kapasitet enn de som er inn i de større prosjektene.

Det har vært størst konkurranse om de mindre kontraktene - de under 30 mill - noe som ifølge organisasjonen samsvarer med tilbakemeldingene fra de minste bedriftene om ledig kapasitet.

Antall tilbud på kontrakt på et sunt nivå

Da finanskrisen var på sitt verste - og et par etterfølgende år - var det mange tilbud pr. kontrakt. Det var kamp om jobbene og mange priset seg helt i bunnen for å holde hjulene igang, selv om lønnsomheten var så som så. Mens det i januar 2010 i snitt var 7 tilbydere pr. kontrakt, er det så langt i år et snitt på 3,9. Dette ventes å falle noe utover og er ifølge MEF et akseptabelt nivå.

Roper ikke hurra for lønnsomheten

Tallene for 2011 er ennå ikke klare. Det er derimot tallene for 2010, som med sine 2,8 prosent gjennomsnittelige resultater før skatt slett ikke er noe å rope hurra for. Det er de dårligste resultatene på 20 år.

Det er dog store variasjoner mellom fylkene. Fylker med stor aktivitet, som Vestfold og Rogaland, har best marginer med henholdsvis 6 og 7,4 prosent, mens Hedmark havnet på minussiden med -1,7 prosent. Det er de største aktørene som har de dårligste marginene.

Spørsmålet mange naturlig nok nå stiller seg er om økt fremtidig arbeidsmengde gir økt lønnsomhet.

Stein Gunnes tror vi fortsatt sliter med ringvirkingene etter finanskrisen. - Mange sliter ennå med kontrakter som ble inngått under krisen. Vi tror dog ikke lønn isolert sett er årsak til dårlige marginer. Vi tror det ligger mer på logistikk, men det jobber vi med å kartlegge.

Store konkurser

Antallet konkurser har økt med det tredoble fra tiden før 2008 og MEF opplevde en topp blant sine medlemsbedrifter i 2011 med 19 konkurser. Så langt i år har det vært åtte konkurser, noe som er én konkurs mer enn på samme tid i fjor. Allikevel er det større bedrifter som har gått dukken i 2012 og omkring halvparten av de som gikk konkurs i 2012 er større en den største som måtte melde oppbud i 2011.

Gode ordrereserver

Siden høsten 2008 har organisasjonen innhentet konjunkturdata fra medlemsbedriftene. Mens ordrereserven var dårlig for 60 prosent av bedriftene ut 2010, har man registrert et markant skille våren 2011. I dag viser hele 70 prosent til god ordrereserve.

Trenden til å ville ansette flere personer er også tilbake. 20 prosent av bedriftene ønsker å ansette flere, mens mindre enn fem prosent vil si opp eller permittere i mai 2012.

Men hva med maskinparken, da?

Det er flere bedrifter som planlegger å skaffe seg maskiner enn det er bedrifter som ønsker å kvitte seg med utsyr. Her har man også regulert resultatet for å ta høyde for både små og store bedrifter. Godt nytt for maskinselgere, altså. Det er særlig de største bedriftene som etterspør flere maskiner, avslutter Gunnes.

Dette er MEF

MEF er en frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon som representerer ca. 1970 små, mellomstore og store bedrifter.

Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men forbundet organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter.

Samlet omsetter medlemsbedriftene for rundt 50 milliarder kroner i året og sysselsetter 26.000 arbeidstakere. MEF har egen hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og Fellesforbundet. MEF står utenfor NHO, men er medlem av Bygge-, anleggs- og eiendomsrådet (BAE-rådet).

Bulldosereiernes Landsforening ble opprettet i 1948 av bulldosereiere som ønsker å stå sammen for å oppnå ens prisberegninger og felles avlønningssystem. Navnet ble endret i 1961 til Maskinentreprenørenes Forening, og i 1974 til Maskinentreprenørenes Forbund.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.25