23948sdkhjf

Utenlandske entreprenører:: Konkurranse på like vilkår?

Hæhre har ikke noen tro på at byggherrene klarer å kontrollere hvordan de utenlandske entreprenørene i realiteten avlønner sine ansatte.

35 prosent av kostandene utgjør lønnskostnadene ved veibygging. En utenlandsk entreprenør vil uansett ha mindre lønnsutgifter selv om de avlønner etter minstelønnssatsen.

50 prosent mer enn minstelønn

En norsk maskinfører koster et firma 50 prosent mer enn minstelønnssatsen tilsier. Innenfor tunnelfaget er forskjellen det dobbelte. En utenlandsk entreprenør som lønner etter minstesats, har en 10 til 15 prosent lavere selvkost enn det en norsk entreprenør har. Og selv om de leier inn en del ting som transport og betongarbeider, blir likevel forskjellen betydelig. Med useriøse aktører vil denne forskjellen øke ytterligere.

-Har vi ressurser til å kontrollere useriøse aktører, spør Albert Kr. Hæhre.

Hæhre tror ikke entreprenørene eller byggherrene klarer å kontrollere hvordan de utenlandske entreprenørene i realiteten avlønner sine ansatte.

- Vi kan be om kopier av lønnsslipper og annen dokumentasjon, men om de ønsker å lure oss så er jeg overbevbist om at de klarer det. Den begrensede innsynsretten vi råder over gir ikke mulighet til å kontrollere dette fult ut, mener han.

10 kroner timen for Alpine

Når det gjelder Alpine Bau, så fortalte arbeiderne der at de arbeidet for et utenlandsk bemanningsbyrå. De fikk på papiret utbetalt lønn i henhold til kravet om minstelønn, men når de kom "hjem" så måtte de jobbe for 10 kroner timen, inntil gjennomsnittslønn på 50 kroner timen ble oppnådd.

Hæhre vet ikke noe om hva Alpine realistisk betalte for arbeiderne. Han ønsker kravet fra Statens vegvesen om kun to underentreprenører på hovedentrepriser velkommen og tror det kanskje kan bedre kontrollmulighetene. Men han er likevel usikker på om man med denne regelen klarer å kontrollere bruk av leiefirmaene godt nok.

Det Hæhre har forstått er at det er via slike konstellasjoner man enklest unngår regelverket. En annen side av utstrakt bruk av leiefirmaer, må også bli et problem i henhold til kontraktens krav om minimums bruk av egne ansatte poengteres det i innlegget.

- Har våre byggherrer kontroll over hvem som får sin lønn direkte av oppdragsgiver, eller kontra via bemanningsbyråer, spør Hæhre.

Hæhre understreker at det også er norske useriøse aktører som benytter seg av denne metoden.

Lønnsutviklingen er vanskelig å spå, men per i dag er det en betydelig lønnsforskjell mellom en utenlandsk og norsk entreprenør. Den må vi hente inn på andre måter enn lønn.

Forklar forskjellsbehandlingen!

Arbeidstidsordninger er et annet vesentlig moment i dette. Ved å kunne arbeide lengre dager, så vil entreprenøren få lavere kostnader. Han drar frem eksempelet med danske MT Høigaard på Hardangerbrua hvor det ble avdekket sterke brudd på arbeidstid. Utbyggingssjefen forklarte at spørsmålet om arbeidstid og om entreprenøren holdt seg til lovverket, var tillitsbasert.

Hæhre på sin side har eksempler fra deres anlegg på at arbeidstilsynet forlanger full revisjon vedrørende slike forhold hver tredje måned. Det betyr at kontrollmyndighetene forholder seg forskjellig til slik kontroll. Han spør seg om dette er tilfeldig, eller et spørsmål om kapasitet.

- Det er uheldig at man i bransjen prater om forskjellsbehandling, hvis det er en årsak til at man ikke behandler alle entreprenører likt, bør myndighetene forklare oss årsaken slik at man ikke unødvendig gir næring til slike rykter, mener Hæhre.

Bør avvises

Kontraktsforutsetningene er verktøyet vi har for å løse en del av problemene. Entreprenøren må gjennom sitt KS-system kunne dokumentere at regelverket blir fulgt. Ved lønnsavregning må en utenlandsk entreprenør, på lik linje med de norske, kunne fremvise systemer hvor det er mulig å kunne kontrollere lønnsavregninger, helt frem til at vedkommende arbeider har fått sin lønn og betalt sin skatt. Problemstillingen bør løses av den entreprenør som ønsker å jobbe i Norge. Det bør ikke være Statens veivesen, Jernbaneverket eller offentlige myndigheter sitt problem.

- Om ikke entreprenøren kan fremlegge tilstrekkelig dokumentasjon på at han oppfyller kravene til egenkapital, betalte skatter og avgifter, at han benytter arbeidstidsordninger og avlønner etter norsk regelverk, så må han avvises, mener Hæhre.

Han kan ikke skjønne hvorfor EØS-regelverket skal stå i veien for at en norsk og utenlandsk entreprenør skal behandles likt.

- Jeg trodde det var hele poenget med EØS-regelverket, kommenterer han.

Byggherren driver lønnen

Statens veivesen og Jernbaneverket driver lønningene oppover og Hæhre spør seg om det er normal praksis på byggherresiden å tilby en funksjonær 50 prosent høyere lønn for å gå fra entreprenør over til byggherre.

Effekten er at entreprenøren etter hvert må tilpasse seg det økede lønnsnivået, et nivå byggherrene presser frem.

Avstanden i lønn vil dermed øke ytterligere mellom de norske og utenlandske entreprenørene og konkurransen blir enda vanskeligere.

Det er ikke lenge siden vi hadde en samferdselsminister som kjørte roadshow rundt i Europa fordi hun mente at norske entreprenører ikke hadde tilstrekkelig kapasitet for å ta de prosjektene som kommer. Han mener hun i denne sammenhengen både undervurderte byggherrens behov og den norske bransjens kapasitet, kanskje målet i stedet burde vært kompetente mennesker som kunne fylle de nødvendige stillingene på byggherresiden.

- Det er en beklagelig utvikling at Statens veivesen og Jernbaneverket presser markedet, slik de nå gjør. Resultatet blir økte lønninger, påfølgende konkurransevridning og dyrere veier og jernbane, kommenterer Hæhre.

Les også: Uaktsomt av byggherren!

Les også: Tar utfordringene alvorlig

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.078