17.000 brukontroller i år

Kunne dette skjedd i Norge, spør mange etter brukatastrofen i Genova. Neppe, mener man i Vegvesenet.

Det har ikke skjedd i moderne tid at en norsk vegbru har falt ned som en følge av manglende vedlikehold eller tilstandskontroll
Det har ikke skjedd i moderne tid at en norsk vegbru har falt ned som en følge av manglende vedlikehold eller tilstandskontroll Foto: Geir Hasle
Publisert Oppdatert

– Vi har god kontroll på våre bruer, og de er trygge å kjøre på, forsikrer avdelingsdirektør Børre Stensvold i Vegdirektoratet.

– Det er ingen gitt å garantere for enhver tenkelig situasjon. Men det har ikke skjedd i moderne tid at en norsk vegbru har falt ned som en følge av manglende vedlikehold eller tilstandskontroll, legger Stensvold til.

Unngå sammenbrudd

Bruinspektør Stein Fergestad hos dr. ing Aas-Jakobsen har 30 år i faget, både med konstruksjon av bruer og inspeksjoner for Statens vegvesen.

– Jeg mener Vegvesenets periodiske hovedinspeksjoner er et helt vesentlig bidrag til å unngå plutselige sammenbrudd, sier Fergestad til Vegnett.no.

Femårsinspeksjonene, sidemannskontroll og overordnet kontroll fra regionene og Vegdirektoratet gjør at feil blir oppdaget i tide, legger han til.

Sjelden brutype

– Vi har ingen opplysninger om årsaken til kollapsen på Morandi-brua ved Genova utover det vi kan lese i media. Jeg vil ikke spekulere i hvorfor den falt ned, sier Stensvold.

Morandi-brua i Genova synes å ha en svært uvanlig konstruksjon. Den er en kombinasjon av fagverksbru og skråstagsbru, hvor skråstagene er utført i spennarmert betong. Vi har 17 skråstagbruer i Norge, men ingen av dem har et bæresystem lik Morandi-brua.

Brå, ytre hendelser

Vi har hatt brukollaps i Norge, ikke som følge av konstruksjonssvikt eller mangel på vedlikehold, men under bygging og som følge av naturkrefter.

Skjeggestadbrua på E18 i Vestfold er det opplagte eksemplet. Brua fikk alvorlige skader som følge av et jordskred utløst av menneskelig aktivitet. Skadene på pilarene førte til at kjørebanen fikk en alvorlig knekk, men brubane og pilarer sto. Brua ble tatt kontrollert ned og bygd opp igjen. Om lag 10 bruer får hvert år alvorlige skader som en følge av ytre påkjenninger, typisk påkjørsler.

Strengt regime

Vedlikeholdsrutiner følger ikke av EU-regelverk. Vegvesenets oppfølging av bruene på riks- og fylkesvegene skjer etter et nasjonalt regelverk.

Nøkkeltall for bruinspeksjoner:

Alle bruer på riks- og fylkesveg gjennomgår en grundig hovedinspeksjon hvert femte år.

Det ble i 2017 gjennomført 14 248 inspeksjoner av norske bruer: 3 789 hovedinspeksjoner og 10 459 enkeltinspeksjoner.

I 2018 er det planlagt om lag 17.000 inspeksjoner.

Vegvesenet forvalter rundt 17.500 bruer (inklusive ferjekaier) på riks- og fylkesvegnettet.