Mens vi venter på storskjelvet

Vi vet at et stort jordskjelv vil ramme Norge, men ikke når. I ventetiden krangler vegdirektøren med jordskjelveksperter hos Norsar og RIF om hvor redde vi trenger være.

Filmsuksessen «Skjelvet» økte fokuset på jordskjelv betraktelig her i landet. Scene fra filmen.
Filmsuksessen «Skjelvet» økte fokuset på jordskjelv betraktelig her i landet. Scene fra filmen. Foto: Fantefilm
Publisert Oppdatert

Kinosuksessen «Skjelvet» viser scener du aldri har sett før. Postgirobygget i Oslo kollapser, og filmskaperne gjør et poeng av at dette ikke er science fiction.

Oslo ble rammet av et jordskjelv i 1904, og seismologer mener at det vil skje i igjen, før eller siden, med større eller mindre styrke. Hva skjer med tunneler og annen infrastruktur når det store skjelvet kommer? Vegdirektør Terje Moe Gustavsen ber oss dempe engstelsen.

Det finnes verre

Da filmen ble sluppet, hevdet forskningsinstituttet Norsar at Oslofjordtunnelen, som går gjennom det geologisk betydningsfulle Oslo-feltet, er dårlig utredet med tanke på jordskjelv.

– Jeg vil ikke uten videre underskrive på det. Vi bygger konstruksjonene slik at de tåler trafikk, vind, påkjørsler, skred og ikke minst sprengning i byggeperioden. Det skal svært mye til at et jordskjelv er det verste som kan skje, beroliger vegdirektøren.

Han viser til at en tunnel som sprenges ut gir sterkere rystelser enn noe jordskjelv i Norge.

– Hver sprengsalve driver tunnelen fem meter lengre inn i berget. Deretter renskes fjellet, det sikres med bolter og sprøytes med stålfiberarmert betong. Innenfor svakere bergpartier støpes en betongkonstruksjon på innsiden for å unngå at naturlige bevegelser i fjellet fører til ras i tunnelen, forklarer Moe Gustavsen.

Tålt sjokktester

Når vi skal sprenge et ut løp nummer to i Oslofjordtunnelen om noen år skapes akselerasjoner i fjellet over 100 m/s2. Dette uttrykker hvor sterke vibrasjonene er ved sprengingen.

– Akselerasjonene er titalls ganger sterkere enn kreftene som beskrives i jordskjelvkartene. Hver eneste tunnelmeter utsettes for en fullskala sjokktest. Oslofjordtunnelen ville tålt jordskjelvet i 1904 med god margin, hevder Moe Gustavsen, og sier videre:

– Tenk på en ny bru som bygges. Brutårn reises fra hver side, kjørebanen er halvveis montert. I denne fasen kan den uferdige brua få belastningen fra en orkan, og det må den tåle. Dette er dimensjonerende for hvor solid det må bygges. Når brua er sammenføyd, har den allerede tålt det verste og står støtt. En bru er designet for å tåle påkjenninger som kan minne om kreftene fra jordskjelv.

Japan og Italia

Vegdirektøren minner om det som skjedde i Kobe i Japan i 1995. Der hadde jordskjelvet episenter i Akashi-stredet like ved byggeplassen til Akashi-Kaikyo-brua, som har 300 meter høye tårn og verdens lengste bruspenn. Tårnene var reist og kablene montert da skjelvet kom.

– Brutårnene beveget seg én meter, slik at verdens lengste bru fikk et spenn på 1991 meter! Men konstruksjonen var uskadet.

I 2016 opplevde Italia et kraftig jordskjelv i A’quila, der nærmere 300 mennesker omkom. En nyere biltunnel sto uskadet.

– Filmer som «Skjelvet» og «Bølgen» er spekulative. På den annen side minner de oss om at beredskap er å tenke at det usannsynlige kan skje.

– Det er en realitet i Norge at skred stenger riks- og fylkesveger 2000 ganger i året, og vi har hatt store flomhendelser og orkaner de seinere årene. Dette er utfordringer som vil sette oss i stand til å håndtere også det helt ekstraordinære, forsikrer vegdirektøren.

Ikke så sikkert, nei

Conrad Lindholm, seniorrådgiver for jordskjelvfare hos Norsar, er slett ikke fornøyd med Moe Gustavsens forsikringer.

– Han prøver å overbevise oss om at tunnelene i Norge er sikre. Det er hans jobb, og la oss håpe han har rett. Jeg skal ikke krisemaksimere jordskjelvrisikoen, men må nok sette utsagnene i et litt annet perspektiv.

Lindholm mener at Moe Gustavsen gjør et altfor stort poeng av at tunnelutsprengninger gir store belastninger, og at akselerasjonene er større enn man kan forvente fra jordskjelv.

– Imidlertid blir ikke alle tunneler sprengt ut. Mange norske tunneler er drevet ut med store tunnelboremaskiner.

Lindholm opplyser at det ikke bare er akselerasjonsbelastningen som kan påvirke en tunnels integritet. Et jordskjelv med styrke 6.5 vil bryte en forkastning med omkring 25 km lengde og 10 km bredde. Et så stort brudd skjer ikke isolert på en «glatt» flate, men aktiverer alle omkringliggende sideforkastninger, sprekker og svakhetssoner.

Total ignorering

Norge er det mest jordskjelvutsatte landet nord for Alpene, med historisk stort skjelv på 5.8 ved Lurøy for 199 år siden. Offshoreindustrien erkjente dette da de første plattformene ble installert i Nordsjøen, og fra 2010 gjelder det Europeiske EC8 regelverket for konstruksjoner på land.

– Jeg kjenner ikke til at Statens vegvesen bruker internasjonale standarder for sine konstruksjoner, og for tunneler har jeg ikke funnet noe nasjonalt regelverk som tar høyde for jordskjelvbelastninger.

Conrad Lindholm sier at alle naturlaster (som skred, vind, flom, snø) har en nasjonal faginstitusjon i Norge med hjemmel for å forske, opplyse og gi ekspertråd.

– Jordskjelv er så vidt vites den eneste naturlast som ikke ivaretas på denne måten.

– Filmen «Skjelvet» viser virkningen av et jordskjelv nær Oslo, en region med jordskjelvhistorie. Vi skal ikke krisemaksimere jordskjelvrisikoen av den grunn. Men å ignorere jordskjelvbelastningen totalt er ikke betryggende.

Foretok seg intet

– Anlegg fra før 2005 har ikke hatt krav til jordskjelvsikring. Risikoen ved en del av dem er derfor uavklart, sier Liv Kari Skudal Hansteen, adm. direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Hun er bekymret for at flere eldre anlegg ikke vil tåle kraftige jordskjelv, med ødeleggende stein– og jordras.

– Allerede i 2009 pekte vi på behovet for jordskjelvsikring uten at myndighetenes foretok seg noe. Man kan bare spekulere i hvorfor. Kanskje var det fordi det var over 100 år siden det siste store jordskjelvet i Oslo, og at myndighetene satser på at det går enda 100 år til det neste store kommer.

RIF–sjefen minner om at ingen vet, ikke engang seismologene. De vet bare at skjelvet vil komme, og det kan like godt kan skje i år.

– Da vi fikk vite at det skulle lages en film ved navn «Skjelvet», som tok for seg et «worst case»-scenario i Oslo, regnet vi derfor med at det ville være lettere å få politisk oppmerksomhet rundt jordskjelvsikring. På nytt sendte vi en henvendelse til Justisdepartementet like før sommeren rundt problemstillingen. I tillegg hadde vi jordskjelvsikring som tema for et av våre arrangementer under Arendalsuka 2018, der vi fikk vegdirektørens gehør for bedre jordskjelvkart. Vi vil fortsette å jobbe mot sentrale politiske myndigheter med temaet.