Arkeologene styrer uinnskrenket

Follobanen er ikke bare landets største samferdselsutbygging, men seiler også opp som et unikt og stort kulturminneprosjekt.

Dette er arkeologenes siste sjanse til å avsløre middelalder-Oslos hemmeligheter. Det gir et visst press, innrømmer de. (Foto: Geir Hasle)

Dette er arkeologenes siste sjanse til å avsløre middelalder-Oslos hemmeligheter. Det gir et visst press, innrømmer de. (Foto: Geir Hasle)

Publisert Oppdatert

Den arkeologiske utgravningen ved Bispeborgen rett øst for Oslo S skal sysselsette over 30 arkeologer i bortimot ett år.

Hovedstadens middelaldersentrum skal avdekkes før Bane NOR og entreprenøren legger et evig lokk over landets viktigste utgravningsområde for tiden. Arkeologien utgjør 92 millioner kroner av enorme 23 milliarder for Follobaneprosjektet.

Tidsbegrenset «diktatur»

Nå nyter arkeologene fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) uinnskrenket makt over et drøyt 1000 kvadratmeter stort felt mellom Oslo S og Bispeborgen. Her er kontrollfunksjonen tildelt arkeologene, ikke utbygger eller entreprenør. Det arkeologiske «diktaturet» er imidlertid tidsbegrenset til mars neste år.

Det betyr at de har press på seg. Om et snaut år er det for sent. Da må kulturminnegranskerne overlate marken til normal anleggsvirksomhet. Follobanen skal stå ferdig innen utgangen av 2021.

Unikt felt

Fra arkeologisk hold legges det ikke skjul på at utgravningen er en av de største og viktigste i Norge i nyere tid. Middelalderbyen Oslo er en unik arkeologisk lokalitet: Byen ble beordret forlatt av Christian IV (Kvart) etter bybrannen i 1624, og nye Christiania ble anlagt inntil Akershus festning.

Dermed mistet byen kjernen av trange gater og smug man finner i de fleste europeiske storbyer. Men det førte også til at restene av middelalderbyen ble liggende utenfor bybebyggelsen. 600 års arkeologiske levninger ble dermed liggende godt bevart under jordene, og ikke gravd vekk av kjellere og infrastruktur.

– Dette er et av de beste stedene for oss å grave, fastslår den opprinnelig skotske arkeologen og utgravningslederen, Michael Derrick.

– Her kan vi jobbe intenst på konsentrert område, og vi kommer til å finne ut masse. Her jobber vi i dybden gjennom mange historiske lag. Ja, kanskje helt tilbake til folkevandringstiden før vikingene.

– Heldigvis er vi heldige med maskinførerne her på stedet. De kan tingene sine, og i tillegg virker det som de er oppriktig interesserte, sier Derrick.

Nye teknikker

NIKU benytter anledningen til å undersøke byen med nye teknikker og teknologi, slik som karbon- og dendrodatering, isotopanalyser og kjemi, 3D-modellering. Og i samarbeid med Universitetet i Oslo skal DNA fra plante- og dyrerester undersøkes, og dessuten kosthold gjennom spor av matrester på gjenstander.

Mye av utgravningen dreier seg om Bispeborgen og byområdet omkring, ikke minst «hovedgata» Bispeallmenningen, som sannsynligvis krysser gjennom hele feltet. Murer fra Bispeborgen har allerede kommet fram under forgravingen, og er bevart i tre meters høyde fra bunnen av fundamentene. Fra før av er det dessuten påvist flere steinkjellere i området. Her er NIKU særlig spent på hva de kan finne ut om middelalderbyens overklasseliv.

Svartedauen

Et spesielt fokus vil dessuten rettes på Svartedauen, og hvordan byen og samfunnet ble påvirket. NIKUs siste undersøkelser har begynt å peke mot at store deler av byen ble liggende øde etter 1350, og kanskje senere omgjort til jordbruksland før byen igjen ekspanderte på 1500-tallet.

– Dette er et helt nytt og spennende bilde av en katastrofe, som dessverre er skremmende aktuell, også i dag, påpeker arkeolog Håvard Hegdal, og sikter til gryende pandemier, Ebola, fugleinfluensa, med en dæsj antibiotikaresistens.

Kanskje blir dette tema for NIKUs arvtakere om noen hundre år..?