Nils Ivar Reiten i Mineralteknikk mener telematikksystemet til Terex Finlay kan gi langt bedre utnyttelsesgrad på knuseren. Foto: Fredrik Saugstad
Nils Ivar Reiten i Mineralteknikk mener telematikksystemet til Terex Finlay kan gi langt bedre utnyttelsesgrad på knuseren. Foto: Fredrik Saugstad

vei og anlegg 2018:

Mange har bare 50 prosent utnyttelsesgrad

Nils Ivar Reiten: - Mye viser seg å være tomgangskjøring.

Publisert Oppdatert

Nils Ivar Reiten i Mineralteknikk vil sette fokus på utnyttelsesgraden på blant annet sikte og knuseverk. Etter å ha sett på dataene fra flere entreprenører ser han at det er stort forbedringspotensiale.

- Mange har bare 50 prosents utnyttelsesgrad på maskinen, forklarer han.

- Flere mener den er mye høyere, men det viser det seg at mye er ren tomgangskjøring.

Terex til Mineralteknikk:

Mineralteknikk rakk å få med seg en Terex Finlay 883+ grovsikteverk på messa, agenturet er så og si helt fersk etter de tok det over fra Bulder 03. april i år.

Han mener løsningen kan ligge i telematikksystemet som gir oversikt over nettopp tomgangstimer, driftstimer på knuser, dieselforbruk og dieselkostnad. Da blir det også mulig se kost per tonn.

- Økes utnyttelsesgraden på maskinen reduseres kostnad per produsert tonn, kommenterer Reiten.

T-Link i tre år

Telematikksystemet til Terex Finlay, T-Link, har vært på markedet i over to år og nå får man systemet inkludert som standard i maskinen i de tre første årene ved kjøp, deretter er det abonnement.

I tillegg kan man se GPS-posisjon og sette geo-fence, systemet kommuniserer via satellitt. Fabrikken og importør kan se maskinens data, noe som kan hjelpe ved problemløsning og å planlegge vedlikehold.

- Det er smart i forhold til utleie også, legger Reiten til.

Abonner på AnleggsMagasinet

Terex Finlay 883+, grovsikteverk. Foto: Fredrik Saugstad
Terex Finlay 883+, grovsikteverk. Foto: Fredrik Saugstad
Antenna som kan gi deg bedre utnyttelsesgrad, ifølge Nils Ivar Reiten. Foto: Fredrik Saugstad
Antenna som kan gi deg bedre utnyttelsesgrad, ifølge Nils Ivar Reiten. Foto: Fredrik Saugstad