Prekær mangel på fagarbeidere

Seks av ti NHO-bedrifter mangler ansatte med rett kompetanse. Dette er høyeste andel udekket kompetansebehov i de fem årene NHOs kompetansebarometer er gjennomført. Særlig er det mangel på fagarbeidere.

Særlig er det mangel på fagarbeidere blant NHOs medlemsbedrifter.
Særlig er det mangel på fagarbeidere blant NHOs medlemsbedrifter. Foto: Geir Hasle
Publisert Oppdatert

Det årlige kompetansebarometeret viser nok en gang at NHO-bedriftene sliter med å få ansatt folk med rett kompetanse. Dette fører til tapte kunder og markedsandeler, eller at noen må skrinlegge planlagte utvidelser. Det oppgir 40 prosent av bedriftene med udekket kompetansebehov.

– Når vi vet at vi må skape 600.000 nye jobber fram mot 2050, så kan vi ikke ha det slik at bedrifter må si nei til oppdrag fordi de mangler folk. Da får vi ikke skapt nok arbeidsplasser, sier fungerende administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.

Ettertraktede fagarbeidere

Som i tidligere års undersøkelser, er det først og fremst personer med fagbrev det er mangel på i norsk næringsliv. 62 prosent av bedriftene oppgir at de har behov for ansatte med yrkesfaglig utdannelse de neste fem årene, spesielt innenfor teknikk- og industriell produksjon, bygg og anlegg og elektrofag.

Dernest følger fagskoleutdanning som etterspørres av 53 prosent. Videre etterspør 42 prosent av bedriftene ansatte med bachelorutdanning, 34 prosent folk med mastergrad og 7 prosent folk med doktorgrad.

– Dette viser at utdanningssystemet ikke i stor nok grad klarer å levere kompetansen bedriftene har bruk for, sier Almlid.

Han sier mangelen på folk med yrkesfaglig bakgrunn har vart over tid, og at det er viktig fremover å ta grep både for å rekruttere flere unge til yrkesfag og for å skape flere læreplasser.

Må lytte til næringslivet

Almlid mener fylkeskommunene, som eier landets videregående skoler, baserer seg for mye på hva ungdommenes ønsker når de dimensjonere yrkesfagene.

– De bør i mye større grad se på hva næringslivet har behov for, og så må karriereveilederne på ungdomsskolen bli flinkere til å rettlede ungdommene inn i de fagene. Ungdommene må få vite at det er enorme muligheter til å få seg jobb hvis de har yrkesfag, sier han.

Han peker på at mange ungdommer i dag ikke kommer seg gjennom videregående skole, noe som for mange fører til varig utenforskap fra arbeidslivet.

– Dette er et av de største samfunnsproblemene vi har i Norge. Det er en vanvittig situasjon at mens næringslivet står der og trenger folk, så detter unge ut av arbeidslivet for kanskje resten av livet og får ikke det verdige livet de skulle ha hatt, sier han.

Behov på alle nivå

Almlid understreker at næringslivet også trenger ansatte med høyere utdannelse, selv om yrkesfag etterspørres mest.

– Barometeret viser kompetansebehov på alle nivåer. Men alle skal ikke nødvendigvis å ta en mastergrad eller doktorgrad, sier Almlid. Han understreker at unge bør tenke mer systematisk på hvor de kan få jobb før de starter på utdanningen sin.

Almlid mener også at de unge må inn på et realfagsspor tidlig:

– I land vi kan sammenligne oss med, som Sverige og Tyskland, er det flere som velger realfag og tekniske fag. Vi må rekruttere flere inn i samme retning, sier han. Han viser til at det er mulig å jobbe med rekruttering, som NHO har gjort med Jenter og teknologi, et prosjekt for å inspirere jenter og øke kvinneandelen i teknologifagene på alle nivåer i utdanningssystemet.

Almlid sier NHOs viktigste oppfordring til myndighetene er at man i større grad syr sammen utdanning- og kompetansepolitikken med utgangspunkt i det næringslivet trenger.