Wolf Marchand mener utgangspunktet som brukes for å dimensjonere infrastruktur som vei og jernbane ikke gir et tilstrekkelig godt bilde av fremtiden. I dag brukes 200-årsflommen som et mål for å planlegge og det mener hydrologen at vi vil merke følgene av.

- I dag kreves bruk av 200-årsflommen til å planlegge infrastruktur som vei og jernbane. Dette utgangspunktet fraviker imidlertid fra Norges vassdrags og energidirektorats beregninger. NVEs prognoser, basert på klimaprognoser frem til 2050, viser at det forventes en økning av 200-årsflommen i store deler av landet. Økningen kan være opptil 60 prosent spesielt i kystnære strøk, sier Marchand og varsler konsekvenser, dersom man ikke ta hensyn til denne økningen.

Med økende nedbørsmengder mener Marchand at man vil se betydelige svakheter i det man utbedrer og bygger i dag. Myndighetene jobber med implementering av påslag for å ta høyde for klimaendringer, men disse er foreløpig bare anbefalinger og ikke krav.

- Hvis NVEs prognoser inntreffer vil en stor del av infrastrukturen være feildimensjonert om bare noen år, understreker Marchand.

En undersøkelse gjort av YouGov på oppdrag fra Sweco viser blant annet at hver tredje nordmann ikke har tillit til at norske myndigheter hensyn til utfordringer som økte nedbørsmengder kan føre til i deres nærmiljø. Annenhver har sett eller kjenner til flomvarslene som NVE publiserer.

Administrerende direktør i Sweco, Tron Kjølhamar, mener undersøkelsen sammen med dagens grunnlag for fremtidsbildet viser at vi er for dårlig forberedt mot de siste års utvikling mot større variasjon i været.

Kjølhamar mener myndighetene i langt større grad må prioritere en mer solid utbygging av infrastrukturen og legge til grunn beregninger som tar høyde for en utvikling i retning av NVEs prognoser.

- Dette er noe som må prioriteres. Som Rådgivende Ingeniørers Forening og flere andre aktører har påpekt, har vi i Norge i dag et betraktelig behov for oppgradering. Da er det viktig at vi legger nyere tall til grunn ved dimensjonering for fremtiden, mener Kjølhamar.