retro - fast spalte i anleggsmagasinet

Originale pilarer fra original svenske

Trolldalen viadukt på Nordlandsbanen sto ferdig i 1938, som en av fire bruer på en banestrekning, der pendelpilarprinsippet ble brukt.

Trolldalen viadukt under bygging: pilar 3, den 3. mai 1938. Foto: Norsk Jernbanemuseums samling
Trolldalen viadukt under bygging: pilar 3, den 3. mai 1938. Foto: Norsk Jernbanemuseums samling
Publisert Oppdatert

De tre andre er bruene over Namsen ved Buneset, over Fosslandselva og Lindseta bru. Det var «brulaget», spesialister på denne typen brubygging, som sto for montering av NSBs pendelpilarbruer. De reiste fra anlegg til anlegg, og vi har i dag ingen kjennskap til navnene på disse dristige karene som omtales som montører i NSBs sluttrapport.

Svensk sjef

Axel Jacob Petersson var en svensk ingeniør (1834-1884) utdannet ved Teknologiska Institutet i Stockholm i 1855. Etter noen år ved kanal- og jernbaneanlegg i hjemlandet, kom han til Norge og Kongsvingerbanens anlegg i 1859. Han ble utnevnt som sjef for det nyopprettede «Konstruksjons- og brukontoret» i 1865 av banedirektør Carl Abraham Pihl.

Hans gode tekniske og teoretiske kunnskaper fikk blomstre i denne stillingen, og i 1879 ble han slått til ridder av St. Olavs Orden for sine konstruksjoner ved jernbanebygninger. Av mange gode konstruksjoner, var det spesielt hans originale system med pendlende pilarer i brukonstruksjoner som hadde vakt oppsikt langt utenfor landets grenser.

Svingbart ledd

Dette prinsippet ble utviklet og utprøvd under byggingen av dagens Østfoldbane som sto ferdig samme år som han ble slått til ridder. Prinsippet gikk ut på å erstatte massive støpejernspilarer fastspent i fundamentet med pilarer utstyrt med et svingbart ledd både i topp og bunn. En forutsetning for at slike konstruksjoner kunne tåle vekten av et tog, var at støpejernet på 1850-tallet ble sterkt forbedret gjennom den såkalte «Bessemermetoden». Pendelpilarbruer av denne typen ble bygd på andre jernbanestrekninger som Norddalsbrua på Ofotbanen og Trollelva viadukt på Sørlandsbanen og mange flere.

Stålvekt på 432 tonn

Trolldalen viadukt ligger i en kurve med radius 600 meter. Den har en samlet brulengde på 175 meter fordelt på ti spenn. Den høyeste pilaren er 30 meter og samlet stålvekt er på 432 tonn. Der er ikke kjent hvilket verksted som leverte de flotte stålkonstruksjonene, men det kan ha vært Vulkan i Oslo som laget pendelpilarene til brua over Namsen ved Buneset i 1935 til Lindseta bru som sto ferdig året før Trolldalen viadukt. Også Erik Ruud mekaniske verksted i Oslo leverte pendelpilarer, blant annet til bru over Fosslandselva som sto ferdig i 1935.

Forsøkt sprengt

Terrenget langs Nordlandsbanen er veldig variert og det samme er brukonstruksjonene. Fagverksbruer, hvelvbruer i stål, betong og sten, bjelkebruer og platebruer avløser hverandre.

Under okkupasjonen våren 1940 ble flere av bruene forsøkt sprengt av norske og allierte soldater for å hindre tysk framrykking. Sprengningsgruppa som ønsket å sprenge Trolldalen viadukt ble imidlertid tatt til fange av tyske fortropper mens de hang i pilarene for å plassere sprengladningene.