Smarte hoder, ny kulvertframtid

Fire bachelorstudenter ved Høgskolen i Østfold har funnet ut at fleksible stål- og plastkulverter bør erstatte tradisjonelle, stive betongkulverter for å gi bedre miljø og sparte kostnader.

På Høgskolens Expo: Emil Kjøniksen (t.v.), Petter Boge Kjønnås, Lars Håkon Wiig og Simen Bjerkemyr Magnussen.
På Høgskolens Expo: Emil Kjøniksen (t.v.), Petter Boge Kjønnås, Lars Håkon Wiig og Simen Bjerkemyr Magnussen. Foto: Geir Hasle
Publisert Oppdatert

Gruppen har blant annet vurdert utslippene av klimagasser fra tre ulike alternativer i betong, stål og plast, og gruppen har kommet fram til at man kan spare en betydelig andel CO2-ekvivalenter ved å bruke stål eller plast framfor betong.

Bacheloroppgaven er skrevet av Emil Kjøniksen, Petter Boge Kjønnås, Lars Håkon Wiig og Simen Bjerkemyr Magnussen i samarbeid med geoteknisk avdeling i Statens vegvesen region øst, som tror vi vil se langt mer til stål- og plastkulverter framover. Det samme tror studentenes veiledere ved Høgskolen.

Kortere byggetid

Gruppen har blant annet konkludert med at det er mye penger å hente på å bygge en fleksibel kulvert, hovedsakelig på grunn av et sterkt redusert materialforbruk og kortere byggetid. Kortere byggetid er også positivt for nærmiljøet, ikke minst gir det kortere driftsstans for jernbanen og kortere periode med omkjøringer for bilister.

Fleksible kulverter utnytter samvirke med jorden, og en av de største utfordringene er at det ikke finnes noen entydig måte for å dimensjonere konstruksjonens bæreevne. Gruppen har sammenlignet de mest brukte metodene for å avdekke styrker og svakheter med hver enkelt metode, og kommet med sin anbefaling.

Undersøkt nøye

– Er det virkelig behov for å bruke mest tungvinte og kostbare kulvertmetode. Det er spørsmålet vi ønsket å besvare, sier Lars Håkon Wiig.

Svaret ble nei, etter at studentgruppen tok fatt på oppgaven på nyåret. De har studert litteraturen på området og undersøkt beregningsmetoder på kryss og tvers.

– En plasstøpt kulvert i betong er og blir tidkrevende og materialkrevende, legger Emil Kjøniksen til.

Til sammenligning ble en 170 meter lang stålkulvert med diameter på 6,5 montert på 18 dager i Troms sist vinter.

Studentene har kommet fram til besparelser på mellom 28 og 46 prosent, avhengig av dimensjoner og utførelse.

– Mengden stål i en stålkulvert tilsvarer omtrent armeringen i en betongkulvert. Det sier sitt om materialgevinsten, sier Emil Kjøniksen.