Slik jobber kriminelle

Kriminelle utvikler kontinuerlig arbeidsmåtene sine etter hvert som de oppdager nye profittmuligheter. Metodene varierer, og er ikke enkle å oppdage, viser en rapport.

Hovedfunnene er at svart arbeid og omsetning i forbindelse med sosial dumping er den vanligste formen for arbeidslivskriminalitet. (Ill.foto: Geir Hasle)

Hovedfunnene er at svart arbeid og omsetning i forbindelse med sosial dumping er den vanligste formen for arbeidslivskriminalitet. (Ill.foto: Geir Hasle)

Publisert

Rapporten er en situasjonsbeskrivelse av arbeidslivskriminaliteten i Norge, utarbeidet av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). Senteret er et samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Tolletaten, NAV og Arbeidstilsynet. NTAES er etablert som ett av tiltakene i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Formålet er å bekjempe arbeidslivskriminalitet, og legge til rette for at politiet og kontrolletatene kan utnytte analyse- og etterretningsinformasjon bedre.

Svart arbeid vanligst

Situasjonsbeskrivelsen viser stor variasjon i metodene for å begå arbeidslivskriminalitet. Blant hovedfunnene er at svart arbeid og omsetning i forbindelse med sosial dumping er den vanligste formen for arbeidslivskriminalitet. At nye metoder for å unndra seg arbeidsgiveransvar øker. Særlig gjelder det etablering av enkeltmannsforetak hvor arbeidstakere blir «underleverandører».

Kriminelle virksomheter profesjonaliserer seg, og tilpasser seg etatenes kontrollaktiviteter og framstår med et mer seriøst ytre enn tidligere. Fiktive arbeidstakere registreres for å gi personer rett til NAV-ytelser.

Konkursryttere er fortsatt vanlig. Men et økende trekk er at aktørene flytter aktiviteten mellom virksomheter for å unndra seg myndighetens oppmerksomhet.

Kreativ krim

Med en felles situasjonsbeskrivelse er det enklere for etatene å samarbeide effektivt mot useriøse og kriminelle aktører. Tverretatlig kunnskapsdeling om arbeidslivskriminalitet er et viktig virkemiddel for å bekjempe kriminaliteten effektivt og i fellesskap.

– Det vi ser er at de som driver arbeidslivskriminalitet stadig tenker nytt og finner nye former. De finner nye bransjer eller finner former med et respektabelt ytre, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Situasjonsbeskrivelsen viser også at nettverk og bakmenn driver i flere bransjer samtidig eller flytter på seg over tid. Eksempelvis er det avdekket tilfeller der kriminelle aktører fra byggebransjen har flyttet seg til omsorgsbransjen.

– Der det er mye penger er det også stor risiko for kriminalitet. Vi ser også at de har beveget seg til helse og omsorgssektoren. Og det er noe vi vil følge med på, sier Atle Roll-Matthiesen, nestleder i politifagavdelingen i Politidirektoratet.

A-krimsamarbeid

Siden 2015 er det opprettet samlokaliserte a-krimsentre i Bergen, Stavanger, Trondheim, Oslo, Kristiansand, Tønsberg og Bodø.

Situasjonsbeskrivelsen viser gevinster av a-krimsamarbeidet, som særlig knytter seg til kjennskap til hverandres ulike avdekkings- og sanksjonsmuligheter.

– Den tverretatlige kampen virker. Samtidig oppfattes arbeidslivskriminaliteten mer dynamisk enn tidligere. Tilstedeværelse, kunnskapsdeling og etterretning mot de kriminelle i arbeidslivet blir enda viktigere i politi- og kontrolletatenes innsats fremover, sier leder for NTAES, Jørgen Steen.