Veglaboratoriet våkner igjen

Nå blåses det liv i det gamle veglaboratoriet. En ny faggruppe for anlegg og samferdsel i SINTEF skal utvikle grønnere veger og anleggsplasser.

Kine Nilssen tester steinmateriale til vegbygging, og er glad for satsingen på hennes fagfelt.
Kine Nilssen tester steinmateriale til vegbygging, og er glad for satsingen på hennes fagfelt. Foto: SINTEF
Publisert

Veg og jernbane er et av de eldste fagområdene i SINTEF, og nå satses det igjen for fullt på feltet.

– Samferdsel er et voksende fagfelt som står overfor store forandringer i nær framtid. Både bærekraftig samferdselsinfrastruktur og transportmengde krever forskning og innovative løsninger, sier Berit Laanke, forskningssjef for avdeling Infrastruktur i SINTEF Byggforsk.

Betonggjeng

SINTEF ser et stort markedspotensial i samferdselsfeltet, og ønsker å bidra til grønnere anleggsplasser og grønnere veger. Den nyetablerte faggruppen «Anlegg og samferdsel» skal jobbe med akkurat disse problemstillingene. Gruppen består blant annet av en gjeng fra det etablerte betongmiljøet til SINTEF.

Betong er verdens viktigste byggemateriale, men blir av mange sett på som en miljøversting. Den nye faggruppen ønsker å bidra til en grønnere betong som ikke går på akkord med kvaliteten.

Blåst liv i

Også det gamle veglaboratoriet er det blåst liv i. Laboratoriet drives og eies sammen med NTNU sin fagretning bygg- og miljøteknikk, og bidrar til det unike samarbeidet mellom SINTEF og NTNU.

Veglaboratoriet har ligget i brakk siden 2013. Årsaken til gjenoppstandelsen er den enorme satsingen på samferdsel vi opplever nå.

I tillegg til å utføre mekaniske tester som markedet etterspør, er det hovedsakelig to forskningsområder det satses på; drift og vedlikehold av veger og vegteknologi.

Kanskje trengs en liten oppklaring for de som måtte blande SINTEFs veglab med Vegvesenets, som attpåtil også holder til i Trondheim.

– Vi er en privat stiftelse, og tar imot oppdrag fra hvem det måtte være: private, kommuner og Vegvesenet, opplyser Kine Nilssen, som har en doktorgrad på vegdrift og vedlikehold.

Store skader

Nilssen er i gang med et forskningsprosjekt for Vegdirektoratet, der de skal se på hvordan vegsaltet påvirker vegkroppen.

– Gang- og sykkelveger som saltes, får store skader, men vi vet ikke nøyaktig hvorfor dette skjer og hva saltet faktisk gjør med asfalten og overbygningen. Prosjektgruppen skal utføre både felt- og laboratorieundersøkelser for å finne svar på dette. Resultatene vil gi både økonomisk og miljømessig gevinst, men målet i prosjektet er først og fremst å sikre gode gang- og sykkelforhold som påvirker folk til å ta riktige transportvalg, sier Nilssen.

Tilpasses Norge

Forskning på asfalt er viktigere enn det høres ut, for Vegvesenet legger ut mer enn 2,5 millioner tonn asfalt per år i Norge, og asfaltering er en særdeles energikrevende prosess.

I Norge brukes det lite resirkulert asfalt i forhold til i andre land, og for å få ned asfaltens CO2-avtrykk må denne andelen drastisk opp. SINTEF håper at fylkeskommunene, Statens vegvesen og bransjen investerer i forskning på området.

– Norge har særegent klima og topografi, og det gjør at teknologien vi bruker her ikke uten videre kan importeres direkte fra andre land. Vi trenger mer forskning for å tilpasse oss norske forhold og norske mål om redusert klimaavtrykk, påpeker Kine Nilssen.