7

Bilder

Den grønne fargen kler bilen, men du må regne med å bli lagt merke til i trafikken.

Volkswagen lanserer med jevne mellomrom spesialmodeller av ulike kaliber. Noen ganger er det snakk om biler med litt ekstra krefter eller andre tekniske endringer, mens det andre ganger stort sett er snakk om kosmetiske forandringer. Vi tok turen til Frankrike for å prøvekjøre to eksemplarer av sistnevnte.

De som har oversikt over Volkswagens personbilprogram de siste årene kjenner nok til Cross-navnet. Nå blir det imidlertid for første gang tilgjengelig på en dedikert varebil (det finnes også en Cross-versjon av Touran).

Caddy Cross følger mye av den samme oppskriften som vi har sett tidligere. Det vil si et røffere utseende og noen andre detaljer som gjør at den skiller seg fra de ordinære modellene.

Her finner du blant annet lakkerte fangere, sotede baklykter og sorte skjermbreddere. I tillegg har den 17-tommers felger, bi-xenon og tåkelys. Med andre ord er den litt bedre utstyrt enn sparevarientene av Caddy som man ofte ser på veiene.

Det er også noe mer standardutstyr på innsiden, som hode- og sidekollisjonspute, cruisekontroll og skinnratt, sammenlignet med andre modeller. I tillegg kan du få bilen levert i såkalt vipergrønn - en farge som passer best for dem som liker å synes godt på veien.

I resten av Europa leveres Caddy Cross med en rekke motoralternativer samt både for- og firehjulsdrift. Den norske importøren har imidlertid kun valgt å ta inn bilen med 110 og 140-hester med firehjulsdrift. De som er ute etter en lang Caddy må klare seg med en av de andre variantene som finnes, da Cross kun leveres i kort versjon.

Vi kjørte først bilen med en 110-hester og femtrinns manuell kasse. Det fungerer utmerket i de fleste situasjoner - spesielt uten last slik vi kjørte bilen. Motorveihastigheter et stykke over det som er tillatt her til lands var ikke noe problem, men under relativt ekstreme stigninger i alpene ble høyrearmen og venstrefoten flittig brukt. Kjører du derfor mye i bratt terreng og med mye last, er nok det største motoralternativet verdt merkostnaden.

Dagen etter hadde vi en rundtur med 170 dieselhester og DSG under panseret. Da mangler man på ingen måte krefter - enten det går oppover eller nedover.

Varebiler med disse ytelsene er sjelden kost, men vi ser for oss at det er mange som ville satt pris på en litt raskere arbeidsplass hvis ikke prisspranget hadde vært såpass stort som det blir her til lands.

Komfortmessig står ikke Cross-modellen tilbake for de andre Caddyene. Det betyr at både støydemping og fjæring er helt i toppklasse. Undertegnedes nærmere 190 centimeter sliter imidlertid litt med plassen uten komfortvegg, så det er definitivt noe å vurdere for de som er over snittet lange.

Den andre spesialmodellen vi havnet bak rattet på, var Amarok Canyon. Det er en modell som i utganspunktet baserer seg på utstyrsnivået Trendline (nest høyeste nivå). Også her er det en spesialfarge på plass - en oransje variant ved navn Copper Orange Metallic.

Ellers er det ting som lakkert skliplate under frontfangeren, en ny stylingbøyle på plane og mørkere baklykter som skiller den fra andre Amaroker på veien. 17-tommers felger med AT-hjul gjør også sitt for å gi bilen et røffere utseende.

Bilene vi kjørte hadde en lysbøyle på taket med fire store lamper. På grunn av norske regler blir denne dessverre ikke å finne på bilene her til lands i første omgang.

Volkswagen-importøren sier at de jobber med saken, og det derfor kan hende at disse blir tilgjengelig på et senere tidspunkt. Det samme gjelder for øvrig rulledekselet over planet som også hører med i pakka andre steder, men her finnes det imidlertid flere andre gode løsninger.

På innsiden er det interiør i tofarget delskinn med oransje sømmer, ratt og girkule i samme materiale og en del ekstrautstyr som følger med. Pakken inneholder blant annet navigasjon, parkeringssensorer, multifunksjonsratt og klimaanlegg med to soner.

Canyon kommer kun i dobbelcab-utgave med 180-hesters biturbo-diesel. Du kan imidlertid velge mellom permanent eller innkoblingsbar firehjulsdrift. Førstnevnte i kombinasjon med en 8-trinns automatkasse og sistnevnte leveres sammen en 6-trinns manuell girkasse.

Vi tok med oss en Amarok på relativt gjørmete skogsbilveier i nærheten av Frankrikes tak. Vi lar oss fortsatt imponere av hvor godt offroad-assistentene fungerer i denne bilen.

De gjør det kanskje litt kjedeligere for de som er vant til, og liker, å takle slike utfordringer selv, men det er ingen tvil om at hvis effektiviteten står i høysetet, er dette en veldig god løsning. Det er bare å trykke på en knapp, slippe både gass og brems og la bilen gjøre mesteparten av jobben.

Det er en kjensgjerning at pickuper ofte blir veldig stive uten noen form for last på planet. Det gjør dem ofte ubehagelige å bruke for de som ikke alltid har med seg flere hundre kilo med utstyr eller materialer. Med Amarok har imidlertid Volkswagen klart, ved hjelp av det som må kalles ingeniørkunst, å nærmest bli kvitt dette problemet.

Bilen er fortsatt litt stivere enn man skulle ønske med tomt plan, men det er langt fra plagsomt - selv på små fjellveier med både hull, telehiv og sprekker.

Begge bilene er klare til bestilling, og noen forhandlere får også utstillingsmodeller på plass i disse dager. Hvis du vil ha en Caddy Cross, må du punge ut med 269 100 kroner for billigste versjon med 110-hester. Den sterkere modellen med 140-hester og DSG koster fra 313 300 kroner inklusiv moms.

Hvis du er på jakt etter det som nå helt klart er den grommeste Amaroken på markedet, må du også regne med å betale litt ekstra. Den billigste varianten med manuell kasse og innkoblingsbar firehjulsdrift koster 414 900 kroner inklusiv moms.

For varianten med permanent drift på alle fire og automatkasse må du regne med å betale fra 436 100 kroner. Det betyr at prisforskjellen mellom tilsvarende motoriserte Highline-varianter er drøye 40 000 kroner.