Polske anleggsarbeiderer lærer seg fortsatt ikke norsk

Også polskeide firmaer sliter med problemet.

Dariusz Badylak: – Fortsatt er det skuffende få nedover i rekkene som takker ja til bedriftens tilbud om norskkurs.

Dariusz Badylak: – Fortsatt er det skuffende få nedover i rekkene som takker ja til bedriftens tilbud om norskkurs.

Publisert Oppdatert
Steinar Krogstad: – Forutsetningen for et systematisk HMS-arbeid er sikkerhetsfokus på et språk arbeidstakerne forstår. (Foto: Fellesforbundet)

Steinar Krogstad: – Forutsetningen for et systematisk HMS-arbeid er sikkerhetsfokus på et språk arbeidstakerne forstår. (Foto: Fellesforbundet)

Internasjonale studier viser at arbeidsinnvandrere skader seg mer enn landets egne statsborgere.

Internasjonale studier viser at arbeidsinnvandrere skader seg mer enn landets egne statsborgere. Foto: Geir Hasle

Etter mange år i Norge er polske arbeidere fortsatt lite villige til å lære seg norsk.

48-årige Dariusz Badylak kom til Sverige for 36 år siden, og snakker flytende svensk. Det siste halvåret har han styrt det snart ti år gamle norskregistrerte firmaet Pol Betong i Østfold.

Firmaets fokus er armering og betong, og arbeidsstokken består av 92 polakker. Badylak er bare en av fem som kan kommunisere på norsk med sine norske kolleger og oppdragsgivere.

– Vi har tenkt å la firmaet vokse enda mer, men har mindre tro på at det blir med norskspråklige, sier han.

Skuffende få

Problemet for Pol Betong beskriver virkeligheten rundt om på alle anleggsplasser hvor det jobber polakker. Det går både på sikkerhet og effektivitet. Hver minste avklaring går gjennom et par mennesker i ledelsen, og det gir i beste fall dårlige muligheter for delegering.

– Om vi burde ansette nordmenn? Ja, det har vi drøftet det, med tanke på prosjektleder- og basjobber, men har foreløpig forlatt ideen. De må kunne kommunisere nedover.

Helt siden starten har Pol Betong slitt med språkproblemet. Først helt i det siste har situasjonen bedret seg lite grann. Nå kan fem polakker i lederstillinger snakke greit med nordmenn.

Men fortsatt er det skuffende få nedover i rekkene som takker ja til bedriftens tilbud om norskkurs. Pol Betong er nøye med å understreke at firmaet kun har faste ansatte, og ikke er et bemanningsfirma.

– Noen har vært hos oss så lenge firmaet har eksistert, altså i snart ti år, uten at lysten til å lære norsk øker, sier Badylak. Han ser ikke bort fra at polakkenes språkinteresse skiller seg ut negativt sammenlignet med andre arbeidsinnvandreres.

Problemet er større i mindre prosjekter med kanskje bare fire, fem mann. Til slike jobber sender man ikke en prosjektleder, som eventuelt snakker norsk.

Stilles få krav

Nestleder Steinar Krogstad i Fellesforbundet mener «det polske språkproblemet» er like aktuelt som før.

– Et av problemene er at utenlandske arbeidstakerne tror de kommer hit for en kort periode, og er lite motivert for annet enn å jobbe mye og tjene mest mulig. Det vanlige er likevel at mange blir her i flere år, sier Krogstad til Anleggsmagasinet.

– Vår erfaring er også at det stilles få krav om språk og annen kompetanse til innleide. Disse kravene kommer først når de blir fast ansatt i en virksomhet. Fellesforbundet mener derfor at en må begrense innleie og heller øke andelen faste ansatte utenlandske arbeidstakere. Det er en forutsetning for at de skal lære språk, arbeidskultur og bli inkludert i arbeidsmiljøet. 

Krogstad og Fellesforbundet mener at utenlandske arbeidstakere står i en svakere stilling, og lettere blir utnyttet av useriøse arbeidsgivere.

Færrest fagutdannet

– Utlendinger tilbys betingelser ingen norsk eller skandinavisk arbeider ville akseptert. 

Fellesforbundets strategi er blant annet å få byggherrene til å stille krav til lærlinger og fagarbeidere.

Omlag en tredjedel av arbeidsstokken i byggenæringen er utlendinger, og de defineres som ufaglærte så lenge de ikke har norsk fagbrev. I følge Steinar Krogstad betyr det i praksis at de færreste av dem er fagutdannet. Dette, sammen med manglende språkkunnskaper, gjør ham bekymret. Forbundsnestlederen mener at språk og kommunikasjon fortsatt er et underkjent område i store deler av bygg- og anleggsbransjen.

Låst i en ond sirkel

– Du kan oppsøke hvilken som helst byggeplass i dag og spørre om hva som er den største utfordringen, og svaret er språk.

– Manglende språkkunnskaper gjør at utenlandske arbeidstakere lett havner i en ond sirkel. For å komme seg videre kreves fagbrev og for å ta norsk fagbrev kreves norskkunnskaper, sier Krogstad.

Han mener språkproblemene får negative konsekvenser på flere områder, som sikkerhet, produktivitet og kvalitet.

– Språk og kommunikasjon er nøkkelen til det meste, men bare enkelte bedrifter har skjønt det. For useriøse virksomheter er arbeidsinnvandringen en gavepakke, mener forbundssekretæren.

Uriasposter

For en tid tilbake meldte Arbeidstilsynet utenlandske arbeidere har 30 prosent større sjanse for å bli drept på jobb, og er utsatt for 50 prosent flere ulykker. Det for en stor del skyldes språk, og norsk arbeidsliv har en kjempeutfordring.

Sikkerhetsrisikoen underbygges av internasjonale studier, som viser at arbeidsinnvandrere skader seg mer enn landets egne statsborgere. Studiene forklarer forskjellene blant annet med at arbeidsinnvandrerne har farligere jobber. De jobber mer skift og overtid, og sikkerhetskommunikasjonen og -opplæringen er dårlig.

Steinar Krogstad mener bygg- og anleggsnæringen for lengst burde tatt tak i problemene.

– Å ansette eller leie inn utenlandske arbeidstakere stiller ekstra store krav til arbeidsgiverne og systematisk HMS-arbeid. Forutsetningen er sikkerhetsfokus på et språk arbeidstakerne forstår.

Dette er bakgrunnen for Fellesforbundets krav om at de som ansetter utlendinger må sørge for språkopplæring, og at en andel i bedriftene skal være faglærte arbeidstakere og lærlinger.

Dariusz Badylak snakker flytende svensk. Det holder i massevis.

Dariusz Badylak snakker flytende svensk. Det holder i massevis. Foto: Geir Hasle