2

Bilder

Skolen på Kalnes er gammel og ærverdig, noen bygninger og områder er også fredet. Bak hovedtunet ligger det en ny moderne bygning med utsikt over Vestvannet. Etter innvilgelsen som var i mars, gir den anleggslinja nye flotte verkstedlokaler, moderne klasserom og egne garderober.

Jeg møter lærerne Gard Qvam og Ingar Lunde som begge er erfarne anleggsfolk. De synes Kalnes er svært godt egnet til denne linja, blant annet på grunn av størrelsen og all aktiviteten på området. - Etter at elevene har fullført første året med bygg og anleggsteknikk, søker de fleste seg videre til anleggsteknikk VG2 så det er en populær linje, forteller Gard.

Fordelen med et så stort område blir ganske åpenbart når lærerne kan sette elevene til å jobbe med vei og vedlikehold, fundamentering, skogdrift, drenering, risikovurderinger, sprenging med salverapport og solleverk. - Det at alt kan gjøres inne på skolens område, gjør det hele mye lettere å organisere og holde oppsyn med elevene, forklarer han.

Bedre fagprøver

På grunn av tidspress har det vist seg å være vanskelig å få gjennomført skikkelige fagprøver for elevene ute i bedrifter. Ingar Lunde har selv vært ute som sensor og har i noen tilfeller måtte avbryte prøva grunnet for dårlig faglig nivå. MEF hadde derfor behov for et bedre tilrettelagt opplegg rundt prøva, både faglig og praktisk. Som svar på tiltale fikk anleggslinja på Kalnes satt av et område og et skikkelig opplegg rundt fagprøva. Dette var også en av årsakene til at Kalnes fikk overlevert en helt ny JCB JS 130 (levert av Rosendal Maskin) på anleggsmessa på Svingen i fjor, signert MEF.

Elvene kan nå få fagbrev på fjell og bergverk, asfaltør, anleggsfører, vei og anleggsfaget og som banemontør. Det er i alt seks lærere på linja som alle har bakgrunn i anleggsbransjen. De tilbyr sertifisert opplæring på hjullastere, gravemaskin, dumper og gaffeltruck. Både Gard og Ingar går i tillegg på Høyskolen i Akershus hvor de tar praktisk pedagogisk utdanning som nå er sydd sammen med teknisk fagskole. Her går de en gang i uka med et komprimert og omfattende pensum. De får da til slutt status som adjunkter og vil på den måten styrke sine muligheter til å lære bort faget enda bedre.

Variert opplegg

Det er mye å gå igjennom for elevene så det er nok fordel med en god interesse for faget. ADK-rørlegger er en av de vanskelige prøvene elevene ofte gruer seg til. I forrige klasse klarte 9 av 15 elever å bestå, noe som er svært høyt for denne testen. Elevene får i tillegg opplæring i varmearbeider, arbeidsvarsling, komprimering, fjellsprenging og dokumentert opplæring i bruk av motorsag.

- Vi prøver å presse inn så mye av teoridelen som mulig på vinterhalvåret, det er ikke så mye å gjøre når telen går over en meter ned i bakken, smiler Gard. Vi går en tur på det digre området og finner en gjeng fra VG1 ved skolens egen sag. Her jobbes det med å lage et fundament til en vedkløyver. Ingar Lunde holder oppsyn med gjengen som får prøve seg i alle ledd av jobben. - Her har de planlagt, målt opp med kikkert, gravd, rettet av og justert selv. De er med på prosjektene fra begynnelse til slutt og her skal de jo også støpe selve fundamentet selv, smiler Ingar.

Lærerne er stort sett fornøyde med undervisningsopplegget og kan skryte av mange elever som allerede er klare for å gå ut i arbeid.

- Det gjelder å gi elevene litt ansvar selv, det hjelper ofte mye på innsats og resultater forklarer Gard. Men begge lærerne kunne ønske seg mer tid til den praktiske biten av opplæringa siden den allmenne delen krever såpass mye tid. I tillegg kunne det vært et annet opplegg rundt den allmenne biten for de yrkesrettede linjene.

- Jeg synes egentlig det å tolke et engelsk dikt blir for lite matnyttig for disse elevene. Et eget tilrettelagt opplegg for våre linjer er derfor et ønske, innrømmer Gard. Det har hittil ikke vært mangel på praksisplasser, noe som medfører at skolen ikke har hatt behov for å opprette et tredje skoleår (vg3) for disse elevene.