anleggsbransjens kjendiser: Knesår pukkverksleder
Anleggsmagasinet fikk en prat med den folkekjære ex-håndballspilleren etter et brakkemøte på pukkverket i Hunndalen, som sorterer under Veidekke Industri.
Der er hun tilbake på jobb etter et smertehelvete av et kneskifte på høyre side.
Til forskjell fra herrene er knær litt av en akilleshæl for mange av håndballjentene våre, og Kjersti er intet unntak. Men i hennes tilfelle måtte det omsider en kneprotese til. Det koster å befinne seg på håndballtoppen i årevis, og foruten klubbhåndball har hadelandsjenta over 200 landskamper og 1003 landslagsmål bak seg. Tidenes mest markante norske håndballspiller la opp i 2003.
– Knærne har vært ødelagt i snart et par tiår. De er operert 15 ganger, tror jeg. Damehåndball er en dum idrett sånn sett, det er medaljens bakside. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde tenkt litt mer langsiktig, men jeg er nok ikke typen til det. Hva som skjer med det andre kneet vil jeg helst ikke tenke på. Proteseoperasjonen og rehabiliteringen krevde mye smertestillende, og jeg var «svart i hue» en tid.
Kjersti ankom anleggsbransjen og Åndalen pukkverk fra sidelinjen, ja, nærmest som en «flyver» i 2014.
– Det var langt unna planlagt, og jeg slang meg ut på dypt vann som vanlig. Egentlig hadde jeg tenkt å sette meg på skolebenken, men tilfeldigheter og muligheter gjorde at jeg valgte Åndalen i stedet. Og jeg har ikke angret. Dette er en variert og spennende jobb, med trivelige oppgaver og ålreite folk. Jeg trives sammen med gutta, og føler meg hjemme her.
Det blir mye HMS og arbeidsplanlegging sammen med pluss/minus ti andre hoder, selv om hun opprinnelig ikke hadde noen direkte relevant bakgrunn for pukk og grus. Men alle årene i topphåndballen lærte henne å jobbe med folk. Særlig trekker Kjersti fram Marit Breivik som en læremester av ypperste klasse.
– Helt ærlig, så tror jeg ikke altfor mange i anleggsbransjen er vant til å bli sett og tatt vare på, og det har jeg lært en hel del om oppigjennom. Jeg liker å gi folk gode rammer for å håndtere utfordringer, utvikle seg og levere, slik Marit gjorde. Det er spennende å se resultatene av det.
