retro

60 meter hovedspenn og kompakt overmur

«Steinens overflate måtte være så jevn at sjablongen kunne føres over steinen i hele dens lengde. Etter tilhugging ble hver stein merket med nummer og plassert i hvelvet.»

Den legendariske fotografen Anders Beer Wilse tok dette bildet av Orkla bru i april 1915.
Den legendariske fotografen Anders Beer Wilse tok dette bildet av Orkla bru i april 1915. Foto: A.B. Wilse
Publisert Oppdatert

Bjørg Eva Aasen, Norsk Jernbanemuseum

Orkla bru, som ligger mellom Oppdal og Berkåk, ble bygd i perioden 1911-16. Der den ligger, krysser Dovrebanen Orkla elv der vannstrømmen har skåret seg djupt ned i fast fjell. Det er bratte skråninger på begge sider av elva og i sør er det en tunnel rett før brua. Brua ligger 47,6 meter over elvebunnen og brustedet er godt egnet for hvelvbru.

Statsbanenes brokontor bestemte seg for å bygge bru med 60 meter hovedspenn og 9,5 meter sidespenn og kompakt overmur. Tømmer til stillaset ble kjøpt inn lokalt, og vinteren 1910-11 ble dette kjørt fram til anleggsstedet. Jord- og fjellrenskningarbeidet startet i mai 1911 og 16 mann gjorde dette vanskelige arbeidet ferdig samme sommer. Samtidig begynte 20 anleggsarbeidere å reise stillaset på nordre side av elva. Over brustedet ble det spent to kabler med to løpevogner hver. Den ene vogna var festet til et trekketau av stål til en krabbekran på land, mens den andre gikk fritt.

Steinuttak

Stein til hvelvet måtte hentes fra fem ulike stenbrudd og transporteres opptil ni kilometer til byggeplassen. Steintypen var grovkornet granitt og gneis med en trykkfasthet på 140-170 N/mm2. Tilhuggingen begynte i august 1911 og jobben ble gjort i steinbruddene. Huggingen av hvelvsteinene ble avsluttet på ettervinteren 1914, mens konsoll-, list- og rekkverksteiner ble ferdig hugget til jul i 1914. Til sammen ble det hugget ca 1950 hvelvsteiner, ca 170 liststeiner, ca 100 konsollsteiner og ca 130 rekkverksteiner, noe som utgjør ca 1060 m3. For hvert steinskift fikk steinhuggerne utlevert sjablonger/maler i tre som anga steinenes kileform.

Steinens overflate måtte være så jevn at sjablongen kunne føres over steinen i hele dens lengde. Etter tilhugging ble hver sten merket med nummer og plassert i hvelvet. Huggingen ble gjort av faglærte meiselhuggere, en yrkesgruppe det den gang var kamp om å få tak i. Huggerne var samlet i ett lag og til hugging av råemner ble det brukt ufaglærte anleggsarbeidere. Mellom disse lagene oppsto det mange gnisninger om hvor forarbeidet råemnene skulle være og hvordan akkordene skulle være. De faglærte steinhuggerne ønsket seg enkeltmannsakkorder, mens de ufaglærte anleggsarbeiderne ønsket gruppeakkord som omfattet alle.

Murt i tre ringer

Steinene måtte ha hjørner og grovhogde fugeflater, og ble plassert langs hvelvet samtidig fra begge sider og avsluttet på toppen. Steinene ble lagt i skift tvers over brua. Den midterste steinen i skiftet ble lagt ned først og steinene ble deretter lagt ned symmetrisk fra midten. Skiftene består av vekselvis stående og liggende steiner og skiftene med stående stein ble lagt ned først. Hvelvet ble murt i forband, det vil si at gjennomgående fuger går i bruas tverretning.

Mellom hvert skift ble det lagt ei lekt av eik, litt mindre enn fugetjukkelsen som var 2,5 cm. Det ble lagt kiler mellom steinene og satt opp støtter/skråstrevere for at ikke steinene skulle velte. Når et skift med stående og liggende stein var lagt fra hver ende av brua, ble fugene renset og våt sement ble stampet i fugene. Så ble det lagt et skift til med liggende steiner oppå skiftet med liggende steiner som allerede var faststøpt. Før neste, stående skift ble lagt, ble det laget en åpen fuge, slik at annenhver vertikale fuge sto åpen. Da alle steinene i første ring var lagt, kunne stampingen begynne.

Bedre betongkvaliteter

På denne tida hadde det kommet bedre betongkvaliteter som gjorde det mulig å bygge lengre og kraftigere hvelvbruer. Til stampingen måtte det være minst en mann for hver fuge, altså i alt ca 60 mann som utførte arbeidet på 4-6 timer. De ble fordelt over hele hvelvet og brukte pakkjern for å føre sementen ned i fugene helt til det viste seg vann på overflaten. Arbeidet måtte foregå sommerstid og etter minst 14 dagers herdetid ble ring nr. 2 lagt.

Hvelvet i Orkla bru består av tre ringer og første ring ble murt i løpet av tre uker sommeren 1913. Så ble hvelvet dekket til med tjærepapp til arbeidet ble gjenopptatt i mai året etter og varte ut juli måned. For å heise steinen på plass på stillaset ble det brukt hånddrevne krabbekraner på løpevogner og til sementblandingen ble det brukt hånddrevne, amerikanske sementblandere, «Little Wonder».

Overmuren

Dette arbeidet startet i august 1914. Den ytre delen av overmuren ble murt i horisontale skift av gabrostein, mens avfallstein fra de nærmeste steinbruddene utgjorde den indre overmuren. Samme høst ble stillaset fjernet. Sommeren etter ble konsoller og lister murt på plass og trauet ble asfaltert. Fire dobbelte lag av bek og asfalt med tre lag strie mellom ble lagt i trauet og på overmurens innside for å forhindre vann i å trenge inn i hvelvet. Dette arbeidet foregikk høsten 1915, en kald og våt høst. Derfor måtte den ferdig brua tildekkes, og det tok lang tid å varme opp bek og asfalt til flytende masse.

Arbeidet gikk uten uhell og brua sto ferdig i 1916.

(Kilde: NSBs avslutningsrapport for Dovrebanen 1926)