Anleggsveteranen:

Sjelden maskin fra Eggedal

Den helhydrauliske maskinen Hykraft ble produsert i Eggedal i Buskerud i få eksemplarer.

Anders Langgård fra Svene kjøpte sitt eksemplar av Hykraft i 2014. Maskinen har produksjonsnummer fire og er fra 1974. Bak den skimter vi maskinen til Ole Sønåsen.

Anders Langgård fra Svene kjøpte sitt eksemplar av Hykraft i 2014. Maskinen har produksjonsnummer fire og er fra 1974. Bak den skimter vi maskinen til Ole Sønåsen. Foto: Steinar Sund

Publisert Oppdatert

Den ene maskinen er modell nummer fire fra 1974. Den tilhører Anders Langgård fra Svene som synes det er moro å eie en såpass sjelden og spesiell maskin som til og med er norskprodusert.

-Jeg kjøpte den i 2014. Den stod på Vestlandet, i Nordfjordeid og dukket plutselig opp på Finn, forteller Langgård.

Ettertraktet samleobjekt

Han syntes det var en kjempeanledning til å skaffe seg et svært ettertraktet samlerobjekt og benyttet sjansen til å sikre seg den.

Svene-mannen forteller at maskinen var i god stand da han hentet den. Den var pusset opp så den så både pen og nylakkert ut. For ham er det litt spesielt å eie en slik maskin.

-Faren min kjørte en slik, så da er det moro å ha den. Det skal opprinnelig ha hørt en graver til den, forteller han.

Ole Helge Sønåsen er sønn til oppfinneren, Ola Sønåsen. Han kjøpte dette eksemplaret i 1982. Maskinen har produksjonsnummer 7 og er fra 1974.

Ole Helge Sønåsen er sønn til oppfinneren, Ola Sønåsen. Han kjøpte dette eksemplaret i 1982. Maskinen har produksjonsnummer 7 og er fra 1974. Foto: Steinar Sund

Hykraft er en helhydraulisk maskin med mange utradisjonelle løsninger. Beltene har uavhengig drift og den er utstyrt med vinsj.

Hykraft er en helhydraulisk maskin med mange utradisjonelle løsninger. Beltene har uavhengig drift og den er utstyrt med vinsj. Foto: Steinar Sund

Skogsmaskin og anleggsmaskin

Hykraft-maskinene ble mye brukt i skogen og til markberedning. Derfor var de ofte forsynt med gravere. En graver skal opprinnelig ha hørt til denne maskinen også, og han har planer om å ettermontere graver på den.

Langgård mener å vite at Hykraft også skal ha blitt benyttet på anlegg. I følge ham skal NVE ha brukt en slik maskin under byggingen av Sysendammen i Eidfjord. Hans maskin står på 1700 timer, men han tror den har rundet en gang og at den i tillegg har gått 10 000 timer. Det blir fort timer av det til denne typen arbeid. Nå gleder han seg til å bruke den i skogen til vinteren. Den er, ifølge ham, veldig anvendelig og kan brukes til veldig mye. Det er egentlig bare sjåføren som setter begrensningen.

Maskinen mangler ratt og styringen håndteres ved hjelp av hydrauliske styrekontroller.

Maskinen mangler ratt og styringen håndteres ved hjelp av hydrauliske styrekontroller. Foto: Steinar Sund

Svært sjelden

Ettersom det ble bygget svært få av den, er det en sjelden opplevelse å komme over et eksemplar.

På veterantreffet i Lyngdal sommeren 2015 var det til og med to eksemplarer av denne maskinen. Det andre eksemplaret tilhørte Ole Helge Sønåsen, som er sønn av maskinens opphavsmann, Ola Sønåsen.

Hans maskin har produksjonsnummer syv og ble bygd i 1974. Langgårds eksemplar ble bygd samme året, men hadde produksjonsnummer fire. De to maskinene er egentlig ganske like. Totalt skal det ha blitt laget 12 eksemplarer av Hykraft-maskinene.

Ble ingen suksess

Hykraft ble aldri den suksessen den kunne ha blitt, om markedsføringen og salgsapparatet hadde fungert bedre. Totalt ble de ikke bygget mer enn seks-syv eksemplarer av denne fremtidsrettede maskinen som ble produsert ved Sole Maskin i Eggedal. Mannen bak Hykraft var Ola Sønåsen fra Lyngdal i Flesberg som fikk en ide til den fullkomne skogsmaskin en gang på slutten av 60-tallet og fikk laget en prototyp i 1968. Sammen med Thor Braathen som var daglig leder ved Sole Maskin bygde han en håndfull eksemplarer av den.  I dag er Hykraft en glemt maskin, men faktisk var dette en av de aller første helhydrauliske skogsmaskinene i verden.

En annen genial detalj er denne høye plasseringen av påfyllingsdysene for diesel og olje. Traktoren tåler nemlig en ekstrem hellningsvinkel.

En annen genial detalj er denne høye plasseringen av påfyllingsdysene for diesel og olje. Traktoren tåler nemlig en ekstrem hellningsvinkel. Foto: Steinar Sund

Traktoren er ikke bygget over noens lest, men er laget på blanke ark. Den inneholder mange utradisjonelle løsninger.

Traktoren er ikke bygget over noens lest, men er laget på blanke ark. Den inneholder mange utradisjonelle løsninger. Foto: Steinar Sund

I stedet for ratt håndteres styringen ved hjelp av hydrauliske styrekontroller. Dette er likevel bare noen få eksempler på nye og utradisjonelle løsninger i denne maskinen.

Den har belter og kraftig skjær og fronten kan løftes og senkes etter behov. Dette gjør den svært velegnet til å arbeide i bratt og ulendt terreng fordi den tåler ekstrem helning uten å velte. Maskinen er utstyrt med vinsj og kan utføre mange av de viktigste arbeidsoppgavene ute i skogen.

Oljetank i ramma

Den utradisjonelle maskinen er ikke bygget over noen annens lest, men er bygd opp helt fra grunnen så og si på blanke ark. Mange av de løsningene som finnes på denne maskinen var langt forut for sin tid og noe Hykraft fortsatt er alene om. Rammen rundt maskinen fungerer som oljetank. Dette gir bedre kjøling og utjevning av varmen. Også dieseltanken er integrert i rammen. Den har beltedrift og beltene har automatisk stramming slik at det er konstant trykk på beltet.

Et firkantrør fra det bakerste hjulet og til det fremre inneholder en hydraulisk sylinder som sørger for strammingen av beltet holdes konstant uansett belastning.

Deutz

Traktoren drives av en Deutz sekssylindret dieselmotor som yter 110 hestekrefter. Foran og bak motoren er den forsynt med to hydraulikkpumper.

Traktoren drives av en Deutz sekssylindret dieselmotor som yter 110 hestekrefter. Foran og bak motoren er den forsynt med to hydraulikkpumper. Foto: Steinar Sund

Motoren er en sekssylindret Deutz motor som yter 110 hestekrefter. Foran motoren er det montert en oljepumpe til manøvrering av beltevinkler, stramming og ekstern hydraulikk. Bak sitter en fordelingsgirkasse som driver to store variable Sauer-stempelpumper som kan brukes til å drive beltet på hver sin side, slik at det er mulig å kjøre det ene beltet bakover og det andre framover.