3000 år gamle graver gravd fram under ny E6

– Det er ikke ofte vi finner noe som dette, sier NTNU-arkeologer, som fant bronsealdergraver under E6-utbyggingen i Melhus.

Arkeolog Ruth Iren Øien ned i lagene på Sandbrauta. (Foto: Julie Gloppe Solem, NTNU)
Arkeolog Ruth Iren Øien ned i lagene på Sandbrauta. (Foto: Julie Gloppe Solem, NTNU)
Publisert

Graver fra bronsealderen er sjeldne i Norge. Nå er 3000 år gamle graver funnet i god stand i Trøndelag. Arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet har avdekket gravene på Sandbrauta i Lundamo i Melhus. Arkeologene jobber i området i forbindelse med Nye Veiers planlagte utbygging av ny E6 mellom Melhus og Ulsberg.

Svært godt bevart

Tre mindre, tidstypiske steinkamre ligger til siden for en større steinring. Steinringen er en del av en gravrøys, som kan inneholde flere graver.

De lokale forholdene gjør at funnet er svært godt bevart. Gravene ligger under opptil to meter med rasmasser, og de er spor etter leirras som kan ha gått i området allerede i forhistorisk tid, kanskje like etter at folk ble lagt i gravene.

Ingen anelse

Leira har lagt seg som et lokk over gravene. Dermed er sporene forseglet og i god stand. Dette er godt jordbruksland, men plogene har ikke gått så dypt ned i bakken at de har kunnet skade noe.

– Jeg hadde ingen anelse om at noe slikt lå her. Jeg kunne ikke ha drømt om det heller, sier grunneier Oddvar Narve Langørgen. At det kunne ligge 3000 år gamle gjenstander i grunnen hans kom som en stor overraskelse. De gjør inntrykk.

Knokler og kull

Funnet utgjør en uvurderlig kilde til kunnskapen om bronsealderens gravskikk i Midt-Norge, heter det fra museet.

– Vi har funnet kull og brente bein i gravene, forteller prosjektleder Henriksen.

Skikken ser ut til å ha vært å brenne de døde før de ble lagt ned i gravene. Kanskje ble levningene lagt i et materiale som er forsvunnet i løpet av 3000 år.

Føler ærefrykt

– Det er jo kjempespennende mener Anne-Lise Bratsberg, som er rådgiver ytre miljø og prosjektleder for Nye Veier.

Hun sier hun kjenner ærefrykt når de finner graver som ingen har sett på 3000 år.

Nye Veier får for øvrig skryt av museumsdirektør Reidar Andersen, som berømmer samarbeidet mellom utbyggerne og museet. Andersen håper at noen av funnene fra området skal bli stilt ut senere. Potensialet er stort, mener han.

Området blir ubønnhørlig endret i forbindelse med vegarbeidene.

– Arkeologi er jo uansett en destruktiv vitenskap. Vi må grave for å få ut funn, slår Hanne Bryn fast. Hun er feltleder for utgravingene på Sandbrauta.