12

Bilder

Nissan Pathfinder LE V6 er lett å falle for, men prisen på godt over en halv million gjør at den har en hard gruppe konkurrenter. Likevel havnet den på god fjerdeplass i segmentet terrengbiler i årets første kvartal med 78 solgte biler.

Nissans store SUV, Pathfinder i tredje generasjon, har vært med oss siden 2005. Bilene for det europeiske markedet bygges utenfor Barcelona sammen med Navara og det er ikke vanskelig å se slektstrekkene. Særlig frontpartiet og interiøret foran er identisk.

Det amerikanske markedet fores med biler fra fabrikken i Smyrna, Tennessee og i år er det kommet en fjerde generasjon som skal overta. Det er ennå ikke klart hva som vil skje med de europeiske modellene og eventuelt når det vil skje. Vi har i mellomtiden hatt gleden av å ta for oss toppversjonen med treliters V6, som kombineres med en syvtrinns automat.

Pathfinder er en viktig modell for Nissan i USA, det får man også inntrykk av i det man setter seg inn i kupeen. Det virker som om dette er en "riktig" bil for markedet der borte. Interiøret i LE-utgaven er preget av realativt fine materialvalg, skinnseter og en bred midtkonsoll med to amerikansk dimensjonerte koppholdere. Førersetet er godt og kan justeres elektrisk til førerposisjonen sitter som den skal.

Men rattet virker litt spinkelt og tynt, det burde nok vært byttet ut til et litt mer tidsriktig ratt med bedre grep og ergonomisk utforming. Det at knappene på rattet i tillegg ser ut som de kommer rett fra begynnelsen av 90-tallet, gjør dette inntrykket sterkere.

Utstyrsnivået er relativt høyt og midtkonsollen preges av den innfelte LCD-skjermen på 7 tommer som viser navigasjon, radioinnstillinger, telefon og temperaturinnstillinger.

Lydanlegget kommer fra Bose og følger med utstyret i IT-Pack som inneholder navigasjon, ryggekamera og bluetooth. Det er nøkkeløs start så jeg vrir bare om bryteren der nøkkelen vanligvis går inn. Det knurrer dempet under panseret.

Om noen skulle ha fordommer om at Pathfinder er en gammeldags konstruksjon med bladfjærer og dårlig komfort, kan vi avkrefte det med det samme. Hjulopphenget foran er uavhengig med øvre og nedre bærebroer og spiralfjærer. Bak er det uavhengige hjuloppheng med spiralfjærer og ikke bladfjærer som på Navara. Resultatet av alt dette er en komfortabel biltur som riktignok bærer noe preg av at den er en høyreist firehjulstrekker når den forserer skarpe ujevnheter.

Likevel veier den opp for det med en komfortabel reise enten du befinner deg på landeveien, grusveien eller av veien. Et rådyr fikk meg til d å teste Pathfinders EBD (elektronsik bremsekraftforsterker) og panikkbremsassistanse. Sistnevnte øker bremsetrykket i kritiske situasjoner, noe jeg la merke til etter pulsen hadde roet seg litt. Den over to tonn tunge bilen klarte seg bra, noe den gjør over hele fjøla.

På svingete landevei går det relativt sett bra å kjøre litt aktivt, selv om man merker at den krenger og sier i fra at den er stor, tung og høy.

Ut av svingen kommer slett vei med en traktor putrende foran, så fort det er klar bane tråkker jeg til. Automatkassa sjalter smidig ned totrinn og den helt spesielle og gromme lyden fra en treliters diesel-V6 freser under panseret.

For med 231 hestekrefter og hele 550 Newtonmeter i dreiemoment klarer den å flytte Pathfinder fra stillestående til 100 kilometer i timen på 8,9 sekunder. Ved slik kjøring bruker den nok ikke bare 0,95 liter på mila som er det oppgitte forbruket på blandet kjøring.

Det er likevel åpenbart at du har krefter i overflod. Og et overskudd av krefter kan man også bruke til noe nyttig, som for eksempel å dra en tilhenger som veier opp til 3500 kilo. Denne tilhengervekten er det få som matcher, en av dem er Land Rover Discovery 4.

Vi har kjørt denne drivlinjen i den nære slektningen Navara, motoren imponerte der, noe den også har gjort denne gangen. Fremdriften styres også her ved hjelp av en vribryter. Til forskjell fra Navara som hadde et 2H-trinn (bakhjultrekk) for landeveiskjøring, har Pathfinder et trinn som heter auto. Den elektronisk styrte gearkassa ordner da seg selv og velger mellom ren bakhjulsdrift og opp til 50/50 fordeling foran og bak. Ved lettere terrengkjøring velger man 4H som gir en konstant 50/50 fordeling av fremdriften. 4L velges for krevende terrengkjøring hvor man trenger maksimal kraft og fremkommelighet.

Dette er fortsatt en av de beste og sterkeste dieselmotorene undertegnede har kjørt. Et deilig lydbilde og masse dreiemoment føles bra. Hengervekt på 3,5 tonn imponerer og komfort og utstyrsnivået er det ikke så mye å si på. Som vanlig blir det bare pris og forbruk som trekker ned for slike biler, også for Pathfinder LE V6.

I USA ble nye Nissan Pathfinder lansert som konseptbil på Detroit Auto Show i januar. Den forlater nå SUV-klassen og trer over i crossover-land, som skal kombinere SUV-egenskaper med familiebilens egenskaper.

Da skal den skal appellere til amerikanerne med mer komfort, innovativ teknologi og drivstoffeffektivitet, heter det fra Nissan. Bilen kommer på det amerikanske markedet på høsten 2012.

Dette blir fjerde generasjon Pathfinder og motoren hvor en 3,5 liters V6 bensinmotor skal klare 25% lavere drivstofforbruk enn dagens utgave, i følge Nissan. I USA finnes for øvrig Pathfinder allerede med V8 bensinmotor. Utvendige mål ligner på luksusslektningen Infiniti JX35 og Pathfinder deler allerede V6-motoren med JX35.

Selvsagt har ikke amerikanerne hørt om varebiler i dette segmentet og det blir fokusert på at dette skal være en fleksibel syvseter. Når den ,eller en arvtager, til dagens utgave kommer til Norge er foreløpig ukjent.