CO2-fond trekker ut

NHO har lenge presset på for et CO2-fond for anlegg og transport. Regjeringen er positiv, men for treg med konkrete framdriftsplaner, mener NHO.

Regjeringen og NHO skal forhandle om et fond som skal forvalte C02-avgiftene. Planen er at fondet belønner næringsliv som kutter utslippene. (Foto: NASA)

Regjeringen og NHO skal forhandle om et fond som skal forvalte C02-avgiftene. Planen er at fondet belønner næringsliv som kutter utslippene. (Foto: NASA)

Publisert

13 organisasjoner, deriblant Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Veikart for næringslivets transporter. Dette var et innspill til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft, som i fjor presenterte en overordnet strategi for å fremme grønn konkurransekraft fram mot 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050.

Bakgrunnen er at Norge har påtatt seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent reduksjon i klimagassutslippene i 2030 sammenliknet med 1990. Utslipp fra mobile kilder er samlet sett den største utslippskilden av klimagasser i Norge, med 31 prosent innenlands. «Mobile kilder» er en sammensatt gruppe og består blant annet av gods- og varetransport, fiskeri, luftfart og anleggssektor.

Utløse store reduksjoner

NHO har som utgangspunkt at et CO2-fond må omfatte så mye som mulig av næringslivets transporter. I Veikart for næringslivets transporter vises det til at Norge har en offensiv klimapolitikk rettet mot personbiler. Men organisasjonene bak veikartet savner tilsvarende positive virkemidler for næringslivets 450.000 varebiler, 80.000 lastebiler, anleggsmaskiner, busser, skip og fly.

I veikartet foreslås det derfor et CO2-fond, etter modell av det eksisterende NOx-fondet, for å utløse store reduksjoner i CO2-utslippene de neste årene. Målsettingen med fondet er at det skal bidra til en raskere overgang til lav- og nullutslippsløsninger uten å påføre næringslivet unødig høye kostnader.

Forpliktelser og fritak

Fondsmodellen i veikartet skisserer en ny miljøavtale mellom staten og næringslivet om utslippsreduksjoner fra næringslivets transporter, inkludert blant annet anleggsbransjen.

Miljøavtalen tilsier at bedriftene forplikter seg til å kutte egne utslipp av klimagasser mot at de fritas for CO2-avvgift på diesel. I stedet for avgiften betaler næringsaktøren en medlemsavgift til fondet. Bedriften kan deretter søke fondet om støtte for å dekke merkostnadene ved miljøvennlige maskiner og kjøretøy.

Fondsmodellen som foreslås i budsjettforliket for 2017 skiller seg fra næringslivets modell på en del områder. For eksempel legges det opp til at finansieringen av fondet bare skal skje ved en opptrapping av CO2-avgiften. I revidert nasjonalbudsjett for 2017, som ble lagt fram i våres, foreslår regjeringen at CO2-fondet skal finansieres med en årlig bevilgning over statsbudsjettet, som skal dekkes inn med framtidig økt CO2-avgift for næringstransporten.

Hva med de små?

Regjeringen og næringslivet skal forhandle videre om CO2-fondet, og hvis partene kommer til enighet kan fondet være i gang om et par år. Før den tid må flere forhold utredes.

MEF har spilt inn til Klima- og miljødepartementet at det er viktig å få utredet hvordan et fond kan sikre teknologiutvikling og reduserte utslipp i små og mellomstore bedrifter. I underkant av 1200 av MEF-bedriftene har fem eller færre ansatte, og her mener organisasjonen det er begrenset administrativ kapasitet til å seg av prosesser og arbeidsoppgaver utover daglig drift. Dette kan hemme fondets nytteverdi i disse bedriftene.

Øremerking

NHO er klar over at det tar tid å opprette et CO2-fond, blant annet fordi EU/EØS må godkjenne det. NHO-sjef Kristin Skogen Lund håper likevel at fondet er en realitet i 2019. Hun peker på at næringslivet allerede betaler flere milliarder i CO2-avgift. − Det eneste vi ber om, er at pengene øremerkes til faktisk å muliggjøre klimaskiftet.

Etter det vi forstår, er klima- og miljøminister Vidar Helgesen ikke direkte avvisende til tanken.

CO2-fondet

Et CO2-fond kan etableres ved en miljøavtale mellom staten og næringsaktørene. Næringen påtar seg reduksjonsforpliktelser mot fritak for CO2-avgift.

CO2-fond kan bidra til en rask overgang til lav- og nullutslippsløsninger.

CO2-fondet vil stå ansvarlig for konkrete utslippsforpliktelser.

Ifølge en TØI-rapport kan et CO2-fond redusere utslippene med 20-40 prosent fram mot 2030.

Næringslivets CO2-fond må notifiseres til ESA, men fondet kan innrettes slik at kravene i henhold til nye miljøretningslinjer for statsstøtte oppfylles.