5

Bilder

Terje Gustavsen Moe synes ikke vi kan akseptere en økning i dødsulykker på norske anleggsplasser.

Vegdirektør, Terje Moe Gustavsen mener det er totalt uakseptabelt med en økning av omkomne som følge av arbeidsulykker på norske anleggsplasser i fjor.

- Totalt omkom syv personer i 2013, 20 omkomne de siste fire årene. Dette er totalt uakseptabelt og vi må få bort disse ulykkene, slår han fast.

Alle de som mistet livet i fjor på norske anlegg var norske arbeidere. Det er tankevekkende at den motsatte trenden kan sees i bygg-bransjen.

Det kommer også frem at det er underentreprenører som er involvert i de aller fleste av disse. Dessuten finner man de fleste tilfellene i de mer rutinepregete oppgavene hvor opplevd risiko er vurdert som lav. Dødsulykkene er i hovedsak knyttet til arbeid med tunge maskiner, bruer og tunneler. For eksempel har tunnelulykkene vært knyttet til etterarbeid, og ikke til den direkte driften av tunnelen. Et tankekors, mener Gustavsen.

Men vegdirektøren kunne love bot og bedring på hans innlegg på Anleggsdagene.

Statens Vegvesen skal i gang med flere tiltak:

-Begrensning i antall underentreprenører til kun to nivåer og bedre krav til egenbemanning.

-Skjerpede krav i kontraktene (kvalifisering, godkjenning, risikovurderinger, heving og avvising)

-Skjerpedet vekt på HMS i samhandlingsprosess (krav i alle kontrakter, underentreprenører skal involveres.)

-Ledelsesfokus med løpende oppfølging, stans av farlig arbeid, oppfølging av alvorlige ulykker.)

-Skjerpede tiltak mot sosial dumping.

-Det skal også ses på kultur, holdninger og kompetanse

På mange måter peker pilene oppover, vi bli flere mennesker, vi bli eldre og nesten all veksten skjer i byene. Med videre økonomisk vekst og ikke minst økt befolkningsvekst, vil det kunne føre til så mye som 50 prosents transportvekst i løpet av 2030. Dette tallet er avhengig av en forventet befolkningsvekst på 28 prosent innen samme årstall.

En historisk opptrapping i NTP med nye grep for byene om forpliktende avtaler for kollektivtransport, gåing og sykling, preger nasjonal transportplan. 16,9 milliarder kroner går til bymiljøavtaler.

Ferjefri E39 blir en av hovedpostene fremover og InterCity-utbyggingen fortsetter.

Konflikten mellom by og land har uteblitt denne gangen.

NTP har virket i tre uker i skrivende stund. Det er den fjerde NTP og blir påstått å være den beste hittil. I forhold til den forrige har den en vekst på omtrent 50 prosent.

Gustavsen regner nå med å kunne stanse forfallet på riksveinettet som følge av 49 prosents økning på vei i forhold til saldert budsjett i 2013. Rammen er på 10,4 milliarder kroner for riksveiene og fylkesveiene får 10 milliarder i planperioden. Det blir en gradvis opptrapping i perioden og rammenivået øker med 19 prosent, eller 1,7 milliarder per år.

Tunnelsikkerhetsforksriften trer i kraft i 2019. Dette krever mye og setter Statens veivesen i et kjempedilemma. En del tiltak blir dermed midlertidige for å oppfylle nye krav, mens resterende forfall må tas på et senere tidspunkt. Gustavsen benyttet sjansen til å gi en kollektiv innbydelse til bransjen om å satse på tunnelkompetanse fremover.

Nullvisjonen fortsetter og antallet drepte og skadde skal halveres innen 2024.

Statens veivesen har satt seg mål om å halvere planleggingstiden. De vil blant annet bruk mer statlig planlegging.

- Det er lite som er så effektivt som den kommunale planleggingen, når den vil være effektiv. Men til gjengjeld så er det nesten ingenting som er så destruktivt som når en kommunal planlegging er destruktiv, kommenterer Gustavsen.

Gustavsen vil også effektivisere seg selv (Statens veivesen) med 15 prosent mindre internkostnader innen 2024. Gevinsten skal gå til vei, lover veidirektøren.