Tre ITA-priser på norske hender

Ikke dårlig: Tre priser gikk til Norge under ITA Tunneling Awards i Paris nylig.

En av vinnerne: I Lemminkäinens prosjekt ble utstyr fraktet i Fjærlandsfjorden med lekter for å påvirke det ytre miljøet minst mulig.
En av vinnerne: I Lemminkäinens prosjekt ble utstyr fraktet i Fjærlandsfjorden med lekter for å påvirke det ytre miljøet minst mulig.
Publisert

Årets unge tunnelmedarbeider heter Tobias Andersson og er fra Skanska Norge, mens de vegløse Fjærlandsanleggene til Lemminkäinen gikk til topps i kategorien «årets prosjekt opptil 50 millioner euro».

Små inngrep

Prosjektleder Ola Kvammen mottok prisen for «årets prosjekt opptil 50 millioner euro» på vegne av Lemminkäinen og Fjærlandsanleggene.

Fjærland vannkraftverk ble nominert for driving av tunneler uten vegforbindelse, og med strenge miljøkrav. Prosjektet ble nominert for sin innovative måte å løse utfordringer på, og for relativt små inngrep i naturen.

Det eneste området som ble berørt av utbyggingen, var det som skulle brukes til kraftstasjonen. De brukte blant annet en lekter for å få utstyret inn uten å bygge en anleggsveg. Den første salven ble satt av bare fire dager etter at lekteren la til land.

På lekteren hadde de alt de trengte av kontorbrakke og verkstedtelt. Det ferdigstilte prosjektet vil ikke bare produsere miljøvennlig energi. Kraftverkene langs fjorden i Fjærland «går i ett» med naturen helt nede ved strandlinjen.

Den unge Tobias

Årets unge tunnelmedarbeider Tobias Andersson (34) er svensk, men jobber for Skanska i Norge og har de seneste årene vært tilknyttet Ulriken-tunnelen som Skanska og Strabag har drevet med TBM.

Dette var også Anderssons siste sjanse ettersom grensen for å bli årets unge «tunneler» er 35 år.

Han var involvert i den svært trøblete Hallandsås-tunnelen i Sverige som Skanska hadde sammen med franske Vinci. Han begynte som ingeniør, men ble TBM-sjef på prosjektet ganske raskt.

Senere byttet han arbeidsgiver, og begynte for LNS da den nord-norske entreprenøren fikk en vannkrafttunnel i Røssåga som skulle drives med TBM. Dette var returen for TBM til Norge etter 20 års fravær. Også her var det utfordringer.

Men sånn er det med tunneldriving, mener Andersson. Det gjør jobben bare mer spennende, og det må jobbes hardere for å finne løsningene.

TBM-tunnelen gjennom Ulrikenfjellet i Bergen har gått svært bra, og nå gjenstår å sprenge tverrtunneler til det forrige løpet, sikringsarbeid og betongarbeid.

Den eldre Einar

En rørt professor Einar Broch (79) ble hedret med prisen «Life Time Achievement» på ITA Tunneling Awards.

Broch ble utdannet ved NTH som bygningsingeniør i 1961, men tok senere hovedfag i kraftverksutbygging. Han interesserte seg stadig mer for geologi og geofaget, og ble professor i 1984. Han er æresmedlem i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF) og har mottatt gullfeiselen fra NFF. Det er stort, men hederen fra ITA-systemet var kanskje enda større for fjellmannen.

Han var delaktig da ITA ble stiftet (i Oslo) i 1974. I 1979 ble han valgt inn i ITA-styret, og i 1986 ble han president. Totalt satt han 12 år i styret til ITA, et verv som tok ham rundt i hele verden og åpnet dører til prosjekter verden over.

Hjemme i Trondheim er Arendal-mannen fremdeles aktiv, og tar gjerne turen til «gubberommet» han deler med fire andre NTNU-professorer. Her jobbes og prates det, og ifølge ham selv kommer de sent og går tidlig. Faget brenner han for fremdeles, og han reiser alltid til Fjellsprengningskonferansen i Oslo.