kompetansesvindelen - del 1

Livsfarlig juks med kompetansebevis

Det kan være et stort antall falske kompetansebevis i bruk på norske anleggsplasser. Polske maskinførere har vist hvor enkelt det er å jukse.

Falske kompetansebevis undergraver sikkerheten for både fører og omgivelser.
Falske kompetansebevis undergraver sikkerheten for både fører og omgivelser. Foto: Illustrasjonsfoto Geir Hasle
Publisert Oppdatert

Et ukjent antall anleggsmaskiner kjøres av folk med falske kompetansebevis og uten nødvendig kunnskap. Det gjør dem til tikkende bomber på norske anlegg. Å skaffe falske kompetansebevis er den enkleste sak av verden.

«Pjotr» og «Pawel»

Politiet og A–krim er i ferd med å avdekke forfalskningsmiljøet godt hjulpet av to polske arbeidere. Anleggsmagasinet kjenner deres identitet, men kaller dem her «Pjotr» og «Pawel». Med egen sikkerhet i potten har de stilt seg villige til å bidra til å renske opp i det de oppfatter som ikke bare ulovlig, men dødsens farlig virksomhet. Hvor mange som håndterer anleggsmaskiner uten kompetanse, aner de ikke. Men mange er det.

«Pjotr» og «Pawel» er ikke det minste i tvil om at falske kompetansebevis er del av et multikriminelt miljø, som også bedriver narkotrafikk, menneskehandel, hallikvirksomhet osv. Stemmer dette, er juksebevisene bare en «nærliggende forretningsvirksomhet».

Visste ikke bedre

De to polakkene har begge solid maskinførerkompetanse fra sitt hjemland, som etter det Anleggsmagasinet skjønner, har strengere kompetansekrav til sine maskinførere enn Norge. Men for å jobbe her til lands måtte de ha norsk kompetansebevis.

«Pjotr» skaffet seg et slikt straks han kom til Norge. Han kom raskt i kontakt med et opplæringsfirma nord i Vestfold, der han ble fortalt at han kunne kjøpe et bevis for 15.000 kroner, og delta på et timeskurs. Etter 14 dagers tid fikk han beviset tilsendt i posten.

«Pjotr» visste ikke bedre. Han trodde opplegget var legalt, at det var slik det skulle fungere i Norge. Alle de andre kursdeltakerne i Vestfold kunne da umulig ta feil?

Fiktivt kjøp

Siden vokste mistanken. «Pjotr» stusset for eksempel på at han ønsket bevis for kompetanseklasse gravemaskin, mens det på kortet hans likegodt framkom at han kunne operere i fem klasser til, for hjullaster, gravlaster, truck og andre doninger han knapt nok har sittet i.

Mens «Pjotr» begynte å ane ugler i mosen møtte han i fjor landsmannen «Pawel». De fant ut at kortene fra Vestfold umulig kunne være lovlige, og bestemte seg for å gjøre noe med saken. De ville helst ikke tro at nærmest hvem som helst kan kjøpe seg kompetansebevis for svære maskiner, eller at utenlandske maskinførere på lovlig vis kan styre store anleggsmaskiner uten annen innsikt enn hva et førerkort for personbil gir.

På dette tidspunktet, i fjor, hadde «Pawel» ennå ikke skaffet seg et norsk bevis. De to la opp til «Pawel» skulle kjøpe seg et, bare for å vise hvor enkelt det er.

Og enkelt var det, men også skummelt. Handelen var som å dykke ned i et mørkt, tøft miljø, med truende polske «gorillaer», eller mellommenn, på sidelinjen. Det er en relativt kjent sak at østeuropeiske kriminelle miljøer har få hemninger når det gjelder å effektuere voldstrusler.

Truslene

I fjor høst fikk «Pawel» beskjed fra opplæringsfirmaet i Vestfold om å innfinne seg med de 15.000 kronene for å delta på «kurs» og motta sitt kompetansebevis.

På dette tidspunktet sto «Pawel» i kontakt med politiet, som forsikret at han ikke ville få trøbbel med loven, selv om han vitterlig hadde bestilt illegalt bevis. Kjøpet ville jo foregå i det godes tjeneste, for å avsløre kriminell virksomhet.

«Pawel» ble likevel nervøs, og nølte etter hvert som kursdagen nærmet seg. Han gikk for uthalingstaktikken, og meddelte firmaet i Vestfold at han ville vente litt. Da ble tonen fra de polske «gorillaene» straks mer truende. Og truslene om represalier tiltok i styrke. «Pawel» fikk vite at man visste hvor han bodde, og at han hadde å møte opp.

Det kom aldri til noe ulovlig kortkjøp i Vestfold, og etter «kursdagen» svant truslene som dugg for solen. «Pawel» anmeldte aldri firmaet, men hos politiet er de glade for all informasjon fra både «Pawel» og «Pjotr», og berømmer dem for sine bidrag i saken.