Kvinnene mangler støvmasker

Aktørene i industri, bygg og anlegg må presse fram støvmasker i flere størrelser, mener forskere bak fersk studie.

Yrkeshygieniker Solveig Føreland (t.h.) er ansvarlig for målingene, mens SINTEF-forsker Ida Teresia Kero er prosjektleder for det tverrfaglige prosjektet målingene inngår i. Testperson på tredemølla er SINTEFs Ida Eir Lauritzen. Foto: Thor Nielsen/SINTEF

Yrkeshygieniker Solveig Føreland (t.h.) er ansvarlig for målingene, mens SINTEF-forsker Ida Teresia Kero er prosjektleder for det tverrfaglige prosjektet målingene inngår i. Testperson på tredemølla er SINTEFs Ida Eir Lauritzen. Foto: Thor Nielsen/SINTEF

Publisert

I et stort flerfaglig forskningsprosjekt har støvmasker vært gjennom en omfattende test. Toksikolog og yrkeshygieniker Solveig Føreland ved St. Olavs hospital i Trondheim hadde ansvaret for utprøvingen. Hun opplyser til Gemini.no at maskene som regel lages kun i én størrelse, og at de er designet til å passe brukere med relativt stort ansikt.

– Dette gjør at særlig kvinner ofte sliter med å finne støvmaske med god passform. Vi anbefaler derfor at industrien får produsentene til å lage masker med ulik størrelse. For om en støvmaske ikke sitter tett mot ansiktet, kan selv ikke det beste filter beskytte brukeren, sier Føreland.

KOLS

SINTEF-forsker Ida Teresia Kero har en sentral rolle i DeMaskUs-prosjektet, hvor flere industribedrifter gått sammen for å satse på forskning innenfor støvtematikken. Hun leder et tverrfaglig lag av forskere fra både Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), St. Olavs hospital, Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), NTNU og SINTEF.

Testing og utprøving av støvmasker inngår, fordi flere studier viser en klar sammenheng mellom innånding av industristøv og luftveis-/lungeplager. Yrkeshygieniker Føreland forklarer:

– Vi ser at forekomsten av KOLS kan knyttes til arbeidsmiljø, og at arbeidere som jobber i smelteverk og annen industri med støveksponering har hatt en økt risiko for å utvikle lungesykdom.

Tredemølle

Universitetssykehuset i Nord-Norge og St. Olavs hospital har testet hvor godt eksisterende støvmasker beskytter mot støv. Over hundre testpersoner, både kvinner og menn, ble invitert til å teste i alt et dusin ulike støvmasker.

Iført masker utførte testpersonene først ulike øvelser mens de gikk på tredemølle i et kontormiljø.

– Testene viste at støvmaskene, såfremt de passet til brukernes ansikt, fanget opp selv de minste støvpartiklene, sier Føreland.

– Maskene beskytter godt dersom du oppholder deg i «vennlige» omgivelser med flunkende ny maske, og i tillegg er en nybarbert mann. Men dette må ikke forlede noen til å tro at de like gjerne kan droppe masken når de jobber i tøffere luftmiljøer. Delvis beskyttelse er selvsagt langt bedre enn ingen, sier Føreland.

Lar masken ligge

De fleste vet at de burde bruke beskyttelse, men det er en del psykologiske aspekter som setter kjepper i hjulene for bruken. Dette har psykolog-stipendiat Øystein Robertsen ved UNN sett nærmere på. Operatørene selv oppgir at dugging på vernebriller, kløe og varme er noen av de vanligste årsakene til at støvmasken blir liggende.

– Mye tyder på at brukerne innimellom legger mer vekt på ubehaget ved å ha på seg støvmaskene enn på risikoen for å utvikle KOLS eller andre helseproblemer. Skader er et resultat av eksponering over tid, likt farene ved å røyke. Og vi mennesker har en tendens til å ikke vektlegge potensielle farer som gir følger over tid. Vi mister gjerne fokus dersom det ikke dreier seg om akutte konsekvenser, sier Robertsen.