veiarbeider

Fjellmassene var dårligere enn man trodde.

Jordmassene var mer forurenset enn antatt.

Jordmassene var fulle av floghavre.

Entreprenørene var dyrere enn anslått.

Det kostet mer å kjøpe fri eiendommer enn forutsett.

Plutselig aksjonerte Natur og Ungdom. Arbeidet måtte stanse.

Et tunnelløp måtte flyttes på.

Lokalbefolkningen startet en kollektiv protest.

Det tok lang tid fra klarsignal ble gitt til veien faktisk kunne bygges. Imens slo prisstigningen inn.

Dette er listen over noen av årsakene til at utbyggingen av E16-strekningen utenfor Sandvika har sprukket fomoddabelt. Strekningen som ble åpnet i slutten av forrige måned ble kalkulert til 990 millioner for 3 år siden. Sluttsummen blir oppunder 1,4 mrd.

Kostnadene løper løpsk fra storting og veimyndigheter godkjenner prosjektene til de står ferdig. I påfallende mange tilfeller. Årsakene er mange - og logiske, økonomistyringen er god, forklarer Statens vegvesen.

Én prosjektsjef og tre prosjektledere, som alle selv har gått på solide budsjettsprekker, forteller at Veivesenet tar sprekkene på alvor.

Vil ikke stå fram

Den oppfatningen deles på ingen måte av kolleger som også har hatt lederansvar for store veiprosjekter de siste årene. Disse, som sier til Aftenposten at de ikke ønsker å ta belastningen med å stå åpent frem, er fortvilet over manglende vilje og evne i eget hus til å ta et oppgjør med feilvurderingene og de økonomiske konsekvensene. De sier det går på stoltheten løs når alle overraskelsene dukker opp under byggingen og feilvurderingen de dokumenterer, ikke får noen konsekvenser.

Langt mer direkte er Riksrevisjonen. Den har beskrevet avvikene fra Veivesenets opprinnelige budsjetter som så betydelige at det må spørres om man i det hele tatt følger realistisk budsjettering.

Kjempesprekk

Aftenposten har gått inn i ferske veiprosjekter der prisen underveis har vokst med opptil nisifrede beløp.

I 2007 sa Stortinget ja til nærmere 3 milliarder kroner til full ombygging av Ring 3-strekningen mellom Ulven og Sinsen i Oslo, landets korteste stamveistrekning. Trafikken skal bli mer effektiv, på Økern skal støy og forurensning kraftig ned. I juni 2009, drøyt fire år før prosjektet skal stå ferdig, har prisen for i alt 16,7 km med hovedvei, tverrveier, tunneler og gang- og sykkelstier steget til 3,69 milliarder.

Og; Til tross for at prosjektets omfang er redusert for å spare penger.

Prosjektsjef Stein Fyksen og prosjektleder Mari Barstad forteller om eiendommer som ble tre ganger så dyre å kjøpe som planlagt. Og om et svært komplekst prosjekt.

-I bakken er det fryktelig mye infrastruktur, kabler og rør, for fjernvarme, jernbane, T-bane, tele, strøm og mye mer. Kablene er lagt der på ulike tider, og det finnes ikke noe kart med totaloversikt, sier Barstad.

-Men tar dere ikke slike elementer med i beregningen?

-Jo, men det er umulig å vite alt om hva som ligger her. Jeg mener vi gjør en veldig grundig jobb for å holde kontrollen på kostnader, og vi tror at 3,69 mrd. skal holde, sier Barstad.

Det ballet bare på seg

For få dager siden åpnet E16-strekningen mellom Wøyen og Bjørum utenfor Sandvika. I en stortingsproposisjon fra 2005-2006 ble de 5 kilometerne med ny vei beregnet til 990 millioner. Sluttsummen er ikke klar, men ifølge ansvarlig prosjektleder Knut Gløersen ligger siste prognose oppunder 1,4 mrd.

Gløersen, med fartstid i Veivesenet fra 1971, fikk trøbbel med forurenset masse som måtte flyttes på, fjellforholdene inne i en tunnel som viste seg å være dårligere enn forutsatt. Pluss en bro som begynte å sige mens man holdt på å bygge den. Dessuten med sprengningsuhell, kvikkleire og dyrere entreprenører.

-Vil du si at prosjektet ble over gjennomsnittlig rammet av uheldige omstendigheter?

-Helt klart, sier Gløersen.

"Uheldige omstendigheter"

Vidar Oldekjær var prosjektleder da riksvei 4 skulle legges utenfor Raufoss. I en stortingsproposisjon fra 2001-2 002 ble prosjektet beregnet til 257 millioner, pluss et forbikjøringsfelt til 26 millioner og to bomstasjoner til 12. I 2006 var totalsummen oppe i 480 millioner.

Får gode karakterer

Over Oldekjær, Barstad og Gløersen i Veivesenet-systemet sitter mangeårig veisjef og prosjektsjef Stein Fyksen. Han sier dette om hvorvidt kostnadssprekkene ses som et problem i etaten:

-Ja. Hele tiden, i alle faser av prosjektene, og ikke minst når vi går til Stortinget, spør vi oss selv: Har vi gjort godt nok arbeid her? Men når vi henter inn eksterne, private kvalitetssikrere, som vi må gjøre for alle prosjekter over 500 millioner, får vi gode karakterer for forhåndsvurderingene våre, hver eneste gang.

-Er problemet at dere rett og slett ikke følger godt nok med på markedsprisene på entreprenørsiden, at dere ikke er i stand til å gjennomføre gode nok grunnundersøkelser, og at dere ikke kjenner priser på eiendom som må kjøpes?

-Det er på grunnundersøkelser vi sliter mest. Vi gjør det etter et mønster, men kan ikke få med alt. Bløte masser er ofte vanskelig å fange opp. Så er det prisstigningen. På eiendom er det sjelden vi bommer. På Ulven-Sinsen prøvde vi å ta prisøkningen til Høyesterett, men nådde ikke frem, forteller Fyksen.

-Veldig leit for oss.

-Budsjetterer dere bevisst for lavt, for å få godkjent prosjektene?

-Jeg møter av og til den påstanden. Men for meg virker den fullstendig håpløs.

-Mellomledere i Veivesenet vi har snakket med, mener sprekkene ikke oppleves som noe stort problem?

"Vi skal bli bedre"

-Slik jeg opplever det, er vi fortvilet når kostnadene løper av gårde. Dette er veldig leit for oss. Vi skal bli bedre. Derfor bygger vi stadig opp kostnadsdatabanker. Vi forsterker kompetansen og innsatsen på grunnundersøkelser. Det store antall prosjekter hos oss bør gå i balanse.

-Hender det at faglige vurderinger som ligger til grunn for sprekker, får konsekvenser?

-... Nja. Jeg vil ikke si at det ikke kan skje. Men jeg har ingen eksempler på det, sier Fyksen til Aftenposten.

Det har heller ikke Knut Gløersen eller Vidar Oldekjær