Dieselelektrisk maskin fra 1939:

Hjulgående Peterfres fra krigen

Denne dieselelektriske snøfreseren fra 1939 er den eneste i sitt slag i Norge.

Denne hjulgående brøytemaskinen fra 1939 er den eneste som er igjen av denne typen Peterfres. Den står nå på Norsk Vegmuseum på Hunderfossen. Foto: Norsk Vegmuseum
Denne hjulgående brøytemaskinen fra 1939 er den eneste som er igjen av denne typen Peterfres. Den står nå på Norsk Vegmuseum på Hunderfossen. Foto: Norsk Vegmuseum
Publisert Oppdatert

Snøfreseren står idag på Norsk Vegmuseum på Hunderfossen der den har stått siden 1992.

Peterfres var en stor teknisk nyvinning i sin tid og har navn etter den sveitsiske konstruktøren, Konrad Peter AG.

Maskinene var populære og ble produsert på lisens i et stort antall av utstyrsprodusenten Schmidt og flere underprodusenter i Tyskland og en utgave skal også ha blitt produsert av bilprodusenten Laffly i Frankrike.

Museets eksemplar er produsert av Wyhlen A.G i Tyskland. Peterfresene ble laget i flere utgaver, både med belter og hjul og med både bensin- og dieselmotor.

Detaljbilde av fronten. Foto: Ole Flatmark/Norsk vegmuseum
Detaljbilde av fronten. Foto: Ole Flatmark/Norsk vegmuseum

Den hjulgående bensin-versjonen hadde betegnelsen BEP og eksemplaret fra Trøndelag er det eneste kjente eksemplaret her i landet, mens det er bevart noen flere beltegående maskiner.

Restaurert og lakkert

Ola Gumdal, som arbeidet ved Orkdal vegstasjon fra 1963, husker godt det gamle klenodiet.

– Vi hadde den på brøytestasjonen Bjørkøybekk mellom Orkdal og Hemne helt fra krigen og til mot slutten av 80-tallet, forteller han.

Maskinen var ikke i bruk så lenge han arbeidet der og han er usikker på hvor mye den var i bruk etter krigen.

Slik så maskinen ut før restaureringen. Bildet er tatt under en demonstrasjon på Orkdal før sandblåsing og lakkering. Foto: Odd Bogen/Sverresborg Trøndelag museum
Slik så maskinen ut før restaureringen. Bildet er tatt under en demonstrasjon på Orkdal før sandblåsing og lakkering. Foto: Odd Bogen/Sverresborg Trøndelag museum

Museet opplyser at man har funnet den på et snøfreserkart fra 1949-50 der det står at freseren var stasjonert på Festa i Sør-Trøndelag. Det kan bety at freseren ikke har stått fast på Bjørkøybekk brøytestasjon hele tiden fra 1945 til 1963, men kan ha vært i bruk andre steder.

Førermiljøet, var relativt enkelt og oversiktlig. 
Foto: Ole Flatmark/Norsk vegmuseum
Førermiljøet, var relativt enkelt og oversiktlig. Foto: Ole Flatmark/Norsk vegmuseum

Etter å ha stått parkert på brøytestasjonen i veldig mange år, ble den hentet ned til veistasjonen på Orkdal. Gumdal husker ikke nøyaktig når det var, men han tror det var på slutten av 80-tallet. Da trengte den veldig en overhaling og en av mekanikerne hadde fått lyst til å gå over den og sette den i stand. – Vi gikk over alt, motorene fikk vanlig service, men de ble ikke åpnet, men vi gjorde det som var nødvendig for at de skulle starte, forteller han.

Maskinen ble sandblåst og lakkert. Før det hadde den vegvesenets oransje farge, men etter restaureringen ble den mørk grå, slik den er i dag.

Dieselelektrisk

Museet forteller at rundt 30 Peterfres-maskiner var igjen etter krigen og ble overtatt av Statens vegvesen for videre bruk. Foto: Ole Flatmark/Norsk vegmuseum
Museet forteller at rundt 30 Peterfres-maskiner var igjen etter krigen og ble overtatt av Statens vegvesen for videre bruk. Foto: Ole Flatmark/Norsk vegmuseum

Gumdal forteller at snøfreseren er en teknisk komplisert maskin. Den har to V8 bensinmotorer som driver fresetrommelen i tillegg til elektriske motorer som sørger for framdriften. De sitter på hver sin side av forhjulene, som er tvillinghjul.

Elektrisk framdrift innebærer også at hastigheten kan stilles trinnløst. Bakerst sitter to hjul tett sammen. De brukes til styringen. Fresetrommelen arbeider med en hastighet på 300 omdreininger i minuttet. Maskinen har en brøytebredde på 2,46 meter og veier elleve tonn.

Fra før og under krigen

Peterfres-maskinene ble produsert i et stort antall før og under krigen, blant annet på grunn av store bestillinger fra den tyske staten. Museet tror rundt 70 av disse maskinene fant veien til Norge, men på grunn av krigsforholdene var det neppe alle som kom fram.

Its a Ford! Motordetaljer. Foto: Ole Flatmark/Norsk vegmuseum
Its a Ford! Motordetaljer. Foto: Ole Flatmark/Norsk vegmuseum

Egnet seg godt i Norge

Peterfres-maskinene skal ha vært gode brøytemaskiner og godt egnet til norske vinterforhold. På en time kunne en maskin brøyte 300 meter vei med en meter snødybde.

De skal ha vært spesielt godt egnet til å brøyte hardpakket snø og hard og isete snø. Maskinen har to utkaståpninger for snøen med stillbar utkast-retning.

Museet forteller at rundt 30 Peterfres-maskiner var igjen etter krigen og ble overtatt av Statens vegvesen for videre bruk.

Detlajbilde av bakparten. Foto: Ole Flatmark/Norsk vegmuseum
Detlajbilde av bakparten. Foto: Ole Flatmark/Norsk vegmuseum

Ombygd av Øveraasen

Maskinene ble brukt av vegvesenet som spesialfresere i noen år framover, men noen av dem ble bygd om og fikk nye dieselmotorer og hydrostatisk framdrift.

Gjøvik-selskapet Øveraasen stod for en del av disse ombyggingene sammen med vegvesenets egne verksteder. Museet kjenner til elleve slike eksemplarer, åtte av dem står på Norsk Vegmuseum på Hunderfossen.