23948sdkhjf

Vi må klare å standardisere oss

En av utfordringene ved å oppgradere VA-nettet er at planleggingsfasen gjøres svært ressurskrevende som følge av mange forskjellige VA-normer.

Norge er i økende grad avhengig av å modernisere VA-nettet. En stor utfordring er planleggingen som er vanskelig på grunn av mange forskjellige normer.

Svakt punkt

Terje Hoel er seksjonsleder for VA-Samferdsel i Norconsult. Han peker på nok et svakt punkt i VA-Norge, nemlig alle de ulike VA-normene rundt om i kommunene.

Fra hans og de andre prosjekterende ingeniørenes ståsted skaper dette mildt sagt utfordringer.

Tid og ressurser

Utfordringene er mange og i startfasen går det med unødvendig mye tid og ressurser til å finne ut hvilke løsninger den enkelte kommune krever og ønsker.

Ikke alle regler er nedskrevet og det blir derfor også mange krav som er avhengige av den enkelte person hos kommunen. Hoel er i tvil om vi noensinne kommer oss bort fra denne løsningen.

138 av 430

Av de 430 kommunene i Norge, er det bare 138 som er med i Norsk VA-Norm. Flere og flere kommuner blir med i dette samarbeidet, men det er et langt stykke igjen før vi følger en felles norm.

Klare mål

Norsk VA-Norm er en abonnements ordning med 1000 brukere. Og målsetningene er som følger:

Å gjøre det enkelt for alle aktører (entreprenører, rørleggere, konsulenter osv.) å finne ut hva som er kommunens krav til VA-tekniske anlegg.

Bli en rimelig og effektiv metode for kommunene å publisere sine krav til VA-tekniske anlegg. Man skal slippe å legge ned store ressurser i å utarbeide sin egen VA-norm.

Gi faglig oppdatert informasjon, samt korrekte henvisninger til alle VA-relevante lover, forskrifter, normer og standarder.

Bli et sentralt oppslagsverk og brukervennlig søkerverktøy for hele VA-bransjen.

Egne normer

Mange kommuner har enge og omfattende VA-normer, som Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Mange andre kommuner samarbeider om VA-normer i sin region, som Romerike. Fortsatt er det mange småkommuner som bruker sin egne gamle norm, en norm de ikke har ressurser til å oppdatere.

I den planleggende fasen er kravene i VA-normen bare en liten del av det som må tas hensyn til. Det er veldig mange andre som har krav og prosjektgjennomføringen tar dermed mer tid og er også sårbar for personellutskifting underveis. Det gjør det også dyrere.

- Vi har kommet stykke på vei hva gjelder kommunale normer, men det er veldig langt igjen til en felles norm, forklarer Terje.

Ulikheter

Noen eksempler på ulikheter er hvordan VA-ledninger blir markert på plan- og lengdeprofiltegninger. Her brukes det tre forskjellige normer hvor de samme symbolene betyr forskjellige ting.

Avstand fra rør til grøftevegg blir også praktisert forskjellig fra Vann- og avløpsetaten og VA-normen.

Kumutførelser i nedstigningskum er gjenstand for mange forskjellige krav. Noen krever at det alltid monteres stige, mens andre kun krever dette dersom den er dypere en 1,5 meter. Kravet om mellomdekke gjelder for noen ved 3,8 meter og 4 meter for andre. Minste kumdiameter er det også mange forskjellige praksiser på.

Standardisering

Med enhetlige normer kan den prosjekterende delen i større grad benytte seg av standard løsninger og standard tenginger. Hoel minner også på at dette åpner for gjenbruk og vil være klart billigere for alle parter.

Full stopp

I tillegg til å ha en økende oppdragsmengde, utdannes det for få VA-ingeniører i Norge. Hoel forklarer at det i dag brukes folk fra utlandet til dette.

I høst var det full stopp på nye prosjekter på grunna av kapasitetsmangelen. Det vurderes nå å ta inn miljø-ingeniører og lære disse opp i faget. På grunn av dette er det få erfarne personer som kan lære opp personell med et svakere faglig utgangspunkt enn tidligere. Selskaper som Norcunsult ser selvsagt etter erfarne senioringeniører, men de er svært vanskelig å få tak i.

- Det er fint med regler, men ikke for mange om det samme, avslutter Terje Hoel.

Norconsult:

Norconsult er Norges og en av Nordens største tverrfaglige rådgivere innen samfunnsplanlegging og prosjektering.

Omsatte i 2010 for 2,2 milliarder kroner med et overskudd på 224 millioner.

Har 2100 ansatte, 820 av dem sitter i hovedkontor i Sandvika.

780 ansatte på 40 kontorer i Norge.

Den internasjonale delen har 500 ansatte fordelt på 26 kontorer.

Har 80 års erfaring både nasjonalt og internasjonalt.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.063