Vikingen fra Gjøvik

Snøryddingsutstyr fra Øveraasen AS er verdenskjent for stor kapasitet og god kvalitet, og utstyr fra produsenten på Gjøvik benyttes i dag på mange flyplasser rundt om i verden. Snøfresene har også i en årrekke blitt benyttet til å holde veinettet farbart for veifarende.

På Norsk vegmuseum står én av fire produserte Viking 1400 HH4. Fresen ble levert til Statens vegvesen Nordland i 1969 og var i drift frem til begynnelsen på 1990-tallet.

På Norsk vegmuseum står én av fire produserte Viking 1400 HH4. Fresen ble levert til Statens vegvesen Nordland i 1969 og var i drift frem til begynnelsen på 1990-tallet.

Publisert Oppdatert

På Norsk vegmuseum nord for Lillehammer står en snøfreser produsert av Gjøvik-firmaet i 1969. Den gang het firmaet Øveraasen Motorfabrik & Mek. Verksted AS og fresen er én av totalt fire produserte av typen Viking 1400 HH4. To av fresene ble levert til Statens vegvesen Nordland og de to andre til avdelingen i Finnmark. Maskinen som står på museet ble levert til Nordland i juli 1969 og prisen den gang var 439.600 kroner.

Vikingfresens opprinnelige stasjoneringssted var Andøya, men på slutten av 1970 tallet ble den benyttet på Saltfjellet. Først tidlig på 1990-tallet ble den tatt ut av drift. Selv da var den fullt operativ og vedlikeholdt. Etter en liten oppussing (lakkering og full service) ble den levert til vegmuseet. I 2009 ble det montert ny kompressor for at bremsene skulle fungere og de roterende vinduene ble reparert.

To førerplasser

Vikingen har felles motor for fresing og fremdrift. Motoren er en Caterpillar D434. I følge de tekniske spesifikasjonene yter den 425 hk, selv om det enkelte steder er oppgitt at motoren yter 460 hk.

Fresens tallbetegnelse (1400) beskriver freserrotordiameteren i millimeter, mens de to H'ene står for hjulgående og hydrostatisk fremdrift. Øveraasen-fresen har firehjulsdrift og fordelingskasse med to hastighetstrinn.

Maskinen ble levert med to forskjellige freseaggregat, PEX og PW. PEX er betegnelsen for trommelaggregatet og PW står for vifteaggregatet. Vifteaggregatet som står på maskinen nå i dag, har to like vifter som går hver sin retning. Viftene både graver og kaster ut snøen. Førerhytta har rødt interiør og to identiske førerplasser, dette for at føreren skulle operere maskinen fra den siden som hvor det var best oversikt fra.

Selv om det begynner å bli noen år siden Vikingen fra Gjøvik kjempet seg gjennom nesten to meter høye snøskavler på Saltfjellet, er den fortsatt i bruk. Riktignok bare for visning på museet.