23948sdkhjf

Oppsagte lever farligere

De som rammes av nedbemanninger er langt mer utsatt for å begynne med medisiner enn andre, viser forskning fra NTNU og SINTEF.

Samtidig ser det ikke ut til at tiltakene for å tilrettelegge for et lengre arbeidsliv for arbeidstakere med helseproblemer fungerer godt nok. Syke blir oftere arbeidsledige. Silje Lill Kaspersen er førsteforfatter på tre studier som tar for seg sammenhengen mellom nedbemanning, arbeidsledighet og helse. Tre millioner norske arbeidstakere er del av datagrunnlaget.

Forskerne mener de tre studiene viser oppsiktsvekkende resultater, som ikke har vært vist tidligere med norske data.

Tredobbel risiko

Allerede året før en privat virksomhet rammes av nedbemanning, begynner medikamentbruken å stige blant ansatte. Dette gjelder først og fremst i innspurten før, og i den første tiden etter nedbemanningen.

– I måneden før du blir arbeidsledig er det nær tre ganger så høy risiko for at du starter med antidepressiva, sammenliknet med perioder tidligere i livet der du ikke var arbeidsledig, påpeker Kaspersen.

Dette samsvarer med varslingsperioden på én til tre måneder før du mister jobben. Risikoen er også forhøyet under ledighetsperioden.

Gir stress og sykdom

Det er altså sannsynlig at nedbemanning og arbeidsledighet gir stressreaksjoner som får norske arbeidstakere til å oppsøke lege og få forskrevet medisiner mot blant annet depresjon, angst, søvnløshet og hjerteproblemer.

– Vi har sammenliknet ansatte med seg selv over flere år, og et oppløftende resultat i studien vår av arbeidsledighet og medikamentbruk er at risikoen for å starte opp med medikamenter ikke er særlig forhøyet når man kommer seg ut i jobb igjen etter en ledighetsperiode, sier Kaspersen.

Tidlige tiltak

– Våre funn kan si noe om når i en nedbemanningsprosess det er nyttig å sette inn forebyggende tiltak. Vi bør sannsynligvis tenke på de ansattes helse tidlig i prosessen i forbindelse med nedbemanninger, mener Kaspersen.

Siden medikamentbruken øker allerede før folk blir arbeidsledige, bør ulike tiltak også komme før.

– Fortsatt vet vi ikke hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige, sier professor og medforfatter Johan Håkon Bjørngaard ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

Mange bedrifter som rammes av nedbemanner har heller ikke råd til å prioritere omfattende helsetiltak fra for eksempel bedriftshelsetjenesten for dem som mister jobben.

– For en bedriftsleder som skal informere sine ansatte om nedbemanninger, kan våre funn si noe om de reaksjonene vedkommende kan forvente å se hos enkelte av de ansatte som rammes. Å ta noen grep for å ivareta helsa til de ansatte i slike prosesser kan være en god idé, mener Kaspersen.

Da er de ansatte bedre forberedt, i en periode der de skal være friske og raske til å søke nye jobber.

Rammer likt

– Kvinner og menn rammes for øvrig omtrent like hardt av nedbemanninger i privat sektor, påpeker professor Bjørngaard.

Også bruken av insulin, stoffskiftemedisiner og hjertemedisiner øker blant dem som rammes av nedbemanninger. Dette kan simpelthen ha sammenheng med at folk oppsøker lege når de føler seg stresset over situasjonen på jobb, og at legene dermed samtidig oppdager andre medisinske forhold av betydning for pasientene.

Få mer bra stoff først - abonner på AnleggsMagasinet, KLIKK HER

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.062