23948sdkhjf

En av ti i Norge

Grovknuseren til Jens Håkon Bjerke fra Ørje er bygd på en Åkerman H16C gravemaskin.

Bjerke forteller at han kjøpte den av maskinentreprenør Jørgensen og Jørgensen A/S på Sellebakk i Østfold for 12 år siden.

- Den er bygd av Sitech i Kvinesdal i 1987, men det var Håkon Kjernsbekk som var konstruktør, forteller han.

Maskinen har vært i bruk på hans eget pukkverk og han har brukt den til å knuse stein. Maskinen har en knuser på 25 tonn som sitter på en hurtigkobling og kan transporteres separat.

300 hestekrefter

Med motorytelse på nærmere 300 HK har maskinen god kapasitet og knuser effektivt 106 * 76 cm.

Selve prinsippet for knuseren er veldig enkelt. Kombinasjonen med Åkerman-graveren innebærer at den utnytter hydraulikken fra gravemaskinen til å dra knusemaskinen mens svingpumpa drar transportbåndet.

Da vi omtalte saken i AnleggsMagasinet Nr.7 i 2017, hadde Bjerke investert i en nyere maskin og ønsket å selge det gamle klenodiet som fortsatt var i god stand etter 30 års drift.

- Jeg har ikke brukt den på et års tid, men den er fortsatt i god stand og går sikkert i 30 år til, fortalte han.

Belteknuserens far

Håkon Kjernsbekk fra Skiptvet er tidligere maskinentreprenør og konstruktør og har blitt omtalt som belteknuserens far. Nå er han pensjonist, men han husker godt disse knuserne som han selv tok initiativet til å bygge.

- Det var Sitech på Sørlandet som bygde dem, men jeg laget den første, forteller han.

Det var han selv som fikk ideen til konseptet om å bygge en knusemaskin på en gravemaskin og tok også patent på metoden. Den norske maskinkonstruktøren var også først ute med beltegående knusemaskiner, noe som var en stor revolusjon den gangen. Den første ble bygget allerede i 1982.

Kjernsbekk bygde først en kjefteknuser montert på et belteunderstell som var beregnet på å bli matet av en gravemaskin. Siden laget han også en gravemaskinmontert konknuser. I en kjeftknuser arbeider to plater mot hverandre og knuser stein som en kjeft mens steinen i en konknuser tippes ned mellom to koner som maler steinen ned til mindre størrelse. Den i utgangspunktet lille gravemaskinmonterte kjeftknuseren ble etter hvert laget større og konseptet spredte seg til flere land og mange begynte å produsere dem.

Etter at han begynte med dette ble det også veldig populært andre steder å bygge slike knusere og det ble bygd mange av dem. Maskinkonstruktøren fra Østfold forteller at en knusemaskin som lett kan flyttes på belter har mange fordeler.

- Da kan den kjøres ut til steinen i stedet for at man må frakte stein til knusemaskinen og den blant annet lett brukes til å opparbeide tomter, sier han.

Mulighetene til å utnytte fjell på stedet

Mobile steinknuseverk sparer unødvendig transport av sprengstein og tilkjøring av pukk. Han tror mangelen på kunnskap om fordelene med mobile steinknuseverk gjør at utbyggere ofte ikke ser mulighetene til å utnytte fjell på stedet.

Statens Vegvesen med flere har blitt bevisste på enkelheten med å knuse på stedet og nå har jo metoden vært kjent i mange år. Da unngår man setningsskader og dyre vedlikeholdskostnader.

Stort sett Åkerman

Den pensjonerte maskinkonstruktøren fra Skiptvet forteller at det stort sett var Åkermans gravemaskiner som ble brukt, men han husker at han i alle fall i ett tilfelle også brukte Komatsu-graver. I prinsippet kunne flere gravemaskintyper brukes.

- Det har jo litt med hestekrefter å gjøre. Vi brukte en Åkerman H25 også, den var egentlig altfor stor, men det gikk likevel, humrer han.

Han hadde også ideen til sikt under maskinen og han fikk tatt patent på å bruke gravemaskin sammen med steinknuser. Han forklarer at det er mange fordeler med å gjøre det på den måten siden man da kan utnytte hydraulikken på gravemaskinen.

- Men det er ikke noen fordel hvis man kjøper en ny graver. Da blir det for dyrt. Men med en eldre maskin kan man bruke den til å gå som knuser, forklarer han.

Det er mye å spare på det i forhold til å kjøpe en helt ny knuser. Det var ifølge ham også en stor revolusjon man begynte å bygge knusere på belteunderstell.

Abonner på AnleggsMagasinet

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.094