23948sdkhjf

Regjeringens samferdselspolitikk: Ketil Solvik-Olsen lover handlekraft

Ketil Solvik-Olsen lover handlekraftForventningene til den nye regjeringens satsing på samferdselssektoren er formidable. Under den store konferansen Transport og Logistikk 2013 lovet Ketil Solvik-Ols...

Ketil Solvik-Olsen lover handlekraft

Forventningene til den nye regjeringens satsing på samferdselssektoren er formidable. Under den store konferansen Transport og Logistikk 2013 lovet Ketil Solvik-Olsen handlekraft, en helhetlig samferdselspolitikk, endring i strukturene som skal bidra til raskere og mer helthetlige utbygginger og høy prioritering av vedlikehold. - Men jeg håper dere gir meg litt tid, sa den ferske samferdselsministeren.

Samferdselsministeren er godt orientert om de økende problemene om både kabotasje og den tekniske standarden på mange utenlandske lastebiler som kjører i Norge, og minner om at det allerede er satt i gang mange prosesser som nå settes ut i live. Nå er næringen invitert til ytterligere dialog med myndighetene gjennom deltakelse i en arbeidsgruppe. - Jeg er for konkurranse, men den beste skal vinne fordi han er best - ikke fordi han jukser med regelverket, sa han. Foto: Kjell Brustad / Tollpost Globe

Henning Ivarson

Det var da også høyst forståelig at Ketil Solvik-Olsen ba om tid. Da han entret podiet på Transport og Logistikk den 22. oktober hadde han vært samferdselsminister i temmelig nøyaktig 145 timer. I tiden fremover lover han at vedlikehold av vei og jernbane vil bli minst like viktig som snorklipp. Men budsjettet ble lagt av den forrige regjeringen, og det er sterkt begrenset hvor mye det kan forandres på det. Endringsforslaget ble lagt frem i begynnelsen av november og er kjent når dette leses. Virkelige resultater på den nye regjeringens samferdselssatsing vil derfor først blir synlig i budsjettet for 2015.

Infrastruktur = investering

Han fremholdt at mange i regjeringen har solid erfaring fra næringslivet og vet hvor skoen trykker. Regjeringen har som mål å styrke konkurransekraften til bedrifter i distrikts-Norge. Og det gir ingen konkurransefordel å måte transportere varene på "humpete kjerreveier" når man ofte konkurrerer med virksomheter i Kina som sender sine varer til markedene i kostnadseffektive containerskip. Da er det en forutsetning at norsk næringsliv også har de de best mulige transportårene ut til eksportmarkedene.

Solvik-Olsen fortalte at utbygging av infrastruktur vil være ett av regjeringens viktigste satsingsområder. Målet er at den kan gi Norge et konkurransefortrinn.

- Vi ser på infrastruktur som en investering i realkapital og ikke som en driftsutgift. Vi skal bygge varige verdier som skal vedlikeholdes. Sigbjørn Johnsen anså ikke det som en investering fordi det ikke ga staten inntekter. Men hvem er staten? Det er jo oss, sa Solvik-Olsen.

Jobbe annerledes

Samferdselsministeren ga den rødgrønne regjeringen ros for de økte bevilgningene på samferdsel. Det er imidlertid store forskjeller mellom den tidligere og den nye på hvordan pengene skal brukes.

- Departementet har allerede gjort mye og vi kommer nærmest til dekket bord, sa Solvik-Olsen og viste til en artikkel i Aftenposten samme dag hvor det kom frem at departementet har konkludert med nødvendigheten av å ta de samme grepene som den nye regjeringen flagget; etablere egne utbyggingsprosjekter for vei og bane, finansiering utenfor statsbudsjettet samt kortere planleggingstider og mer sammenhengende utbygging.

- Forskjellen er at den forrige regjeringen sa nei til forslagene, mens vi sier ja, sa ministeren.

Deretter gjentok han mange av regjeringens virkemidler og satsingsområder - godt kjent fra høstens valgkamp, men som også bygger på Sundvollen-plattformen. Analysene knyttet til samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal forbedres, og en større del av avkastningen fra Statens pensjonsfond utland skal brukes på veier, jernbane og annen samferdselsinfrastruktur i forhold til hva som er gjort så langt.

Etableringen av at et infrastrukturfond på 100 milliarder kroner er også vel kjent fra før. Det samme er målet om mer helthetlige utbygginger og opptil halvert planleggingstid av prosjektene.

Den borgerlige regjeringen ønsker også å organisere større vei- og jernbaneutbygginger som egne prosjekter der offentlig-privat samarbeid (OPS) skal brukes som gjennomføringsstrategi.

- Et svært viktig grep blir å etablere et eget utbyggingsselskap som kan overta utbyggings-, drifts- og finansieringsansvaret for store veiprosjekter. Dette selskapet skal finansieres med egenkapital slik at det kan ta opp lån med statlig garanti, sa Solvik-Olsen, som håper Stortinget også vil si ja til Venstres forslag om å etablere infrastrukturselskap også for jernbane. Ett av målene med utbyggingsselskapene er å gjøre finansieringen mindre sårbar enn om utbyggingen skal være basert på de årlige budsjettene.

Modulvogntog er ikke monstre

Så vidt undertegnede kan erindre, var det tidligere samferdselsminister Torild Skogsholm som var den første til å karakterisere modulvogntog som "monstervogntog". At Dagbladet har brukt begrepet titt og ofte kan til en viss grad forstås. Farligere er det når begrepet har festet seg så mye at det nå også dukker opp i Aftenposten.

Solvik-Olsen fortalte forsamlingen på Gardermoen at de ønsker å gjøre prøveordningen med modulvogntog til en permanent ordning. De er heller ingen monstre, påpekte han.

Når det gjaldt medieoppslagene om tungtransportens slitasje på veiene, fastlo Solvik-Olsen at det ikke er transportbransjen som er den store skurken og at det er myndighetens klare ansvar å bygge veier med riktig standard som tåler å bli kjørt på av tyngre kjøretøyer.

Samferdselsministeren er godt orientert om de økende problemene om både kabotasje og den tekniske standarden på mange utenlandske lastebiler som kjører i Norge, og minner om at det allerede er satt i gang mange prosesser som nå settes ut i live. Nå er næringen invitert til ytterligere dialog med myndighetene gjennom deltakelse i en arbeidsgruppe.

- Jeg er for konkurranse, men den beste skal vinne fordi han er best - ikke fordi han jukser med regelverket.

Stor reform på jernbanesektoren

Solvik-Olsen forteller at de ønsker å gjennomføre en stor reform i jernbanesektoren. Hvorvidt Jernbaneverket vil bli gjort om til et statlig selskap på linje med Avinor, gjenstår å se. Regjeringen ønsker en full utbygging av InterCity-strekningene i Østlandsområdet og ny jernbanetunnel under Oslo.

Godstrafikken på jernbane ligger med brukket rygg, og Solvik-Olsen opplyser at det er svært viktig å få styrket både drift og vedlikehold. Regularitet er særdeles viktig for få overført mer gods fra vei til bane.

På godssiden mener ministeren at det er det avgjørende å se vei, jernbane og ikke minst nærsjøfarten i sammenheng. Transportsystemet må behandles som en helhet og noe av det aller første den nye regjeringen gjorde var å flytte Kystverket inn under Samferdselsdepartementet som dermed nå fremstår som et transportdepartement. Kystfarten må bli mer konkurransedyktig og Solvik-Olsen peker i så måte både på utarbeidelsen av en ny havnestrategi og ikke minst gå gjennom de mange avgiftene bransjen er preget av. Mens kostnadene forbundet med drift av jernbaneterminaler betales av staten må havnene ta inn mange av sine kostnader fra brukerne. Han mener flere av disse kostnadene må bli dekket over statsbudsjettet.

Tam debatt

Den avsluttende politiske debatten har alltid vært et underholdene innslag på tidligere års Transport og Logistikk. I år ble det en tam affære og det skyldtes kanskje fraværet av de to tidligere komitémedlemmene Bård Hoksrud fra Frp og Hallgeir Langeland fra SV som alltid fikk opp stemningen og humøret i debattene. Eirin Sund (Ap) påpekte det store spranget mellom Frp og Høyre og var bekymret for prioriteringen av midlene og hvor regjeringen skal ta pengene fra. Heikki Holmås (SV) utfordret flere ganger samferdselsministeren på regjeringens prioritering mellom vei- og kollektivsatsing, men opposisjonen ble klart imøtekommet av både ministeren selv og av Helge Orten (H) som ikke så de store forskjellene mellom partene og viste til den gode regjeringsplattformen som ligger til grunn for å få gjennomført prosjektene.

Og nettopp det å få gjennomført saker stod også sentralt hos Solvik-Olsen, som håpet at denne regjeringen vil bli husket for sin handlekraft - ikke at de til stadighet skulle ta en ny "gjønøgång - med dårlig skjult henvisning til en tidligere samferdselsminister fra Rogaland.

www.logistikk-ledelse.no © 2013

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.078