Etternølerne presses til å ta emballasjeansvar

Bedrifter som produserer eller importerer emballerte varer får ikke lenger lov til å stå utenfor returordningen. Et ukjent antall aktører i byggevarebransjen påvirkes av lovendringen.

Årlig blir det ikke tatt ansvar for om lag 87.000 tonn emballasje. Nå er det full stopp for gratispassasjerene. Foto: Johnny Syversen

Årlig blir det ikke tatt ansvar for om lag 87.000 tonn emballasje. Nå er det full stopp for gratispassasjerene. Foto: Johnny Syversen

Publisert Oppdatert

Hvert år sendes det ut om lag 580.000 tonn emballasje på det norske markedet. Om lag 87.000 tonn av dette tar ikke produsent eller importør ansvar for, ifølge beregninger gjort av Grønt Punkt Norge. Dette er en av grunnene til at Klima- og miljødepartementet har kommet med en ny avfallsforskrift som blant annet bestemmer at alle som produserer eller importerer emballerte varer må ta ansvar for at emballasjen samles inn og gjenvinnes gjennom en godkjent returordning.

Grønt Punkt Norge

Eies av materialselskapene, og er et nonprofit-selskap med mål om å få alle bedrifter til å ta miljøansvar for den emballasjen de sender ut på markedet.

Sikrer finansiering av returordninger for plastemballasje, metallemballasje, glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.

Norske bedrifter har et ansvar for emballasjen også etter at den er tom. Som medlem i Grønt Punkt Norge kan bedriften være trygg på dette miljøansvaret ivaretas. I over 20 år har materialselskapene som eier Grønt Punkt Norge sørget for at emballasje over hele landet samles inn og blir gjenvunnet.

– Denne forskriften vil bidra til at Norge innfrir forpliktende EU-mål for materialgjenvinning av emballasjeavfall, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Fristen for å etterleve forskriftens krav om medlemskap i en returordning utløp 1. januar 2018. Forskriften gjelder for produsenter og importører som tilfører markedet mer enn 1.000 kilo emballasje årlig.

Har latt konkurrenten betale for seg

Fra midten av 1990-tallet og helt fram til i dag har retursystemet vært frivillig for virksomheter å være medlem av en returordning og på denne måten ta sitt miljøansvar. Det blir betalt for om lag 85 prosent av all emballasjen på det norske markedet, og administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge betegner derfor systemet som vellykket. Stiftelsen har i dag 6.500 medlemmer i sitt register.

– De frivillige bransjeavtalene som ble inngått med miljømyndighetene på midten av 90-tallet har gjort at mange bedrifter har tatt ansvar for at emballasjen de sender ut på markedet blir levert til gjenvinning gjennom Grønt Punkt Norge. Beklageligvis er det også en del virksomheter som ikke har tatt dette ansvaret og i praksis latt konkurrentene betale for innsamling og gjenvinning av deres emballasje. De siste årene anslår vi at ca. 15 prosent av emballasjen ikke er blitt tatt ansvar for, forteller Røine.

Hun er overbevist om at det fremdeles finnes etternølere som ikke har meldt seg inn i en returordning.

– Nå er det nye tider, og virksomheter som rammes av den nye forskriften begynner å få dårlig tid, kommenterer Jaana Røine.

Abonner på Logistikk & Ledelse

Jaana Røine er overbevist om at det fremdeles finnes etternølere som ikke har meldt seg inn i en returordning. Foto: Grønt Punkt Norge

Jaana Røine er overbevist om at det fremdeles finnes etternølere som ikke har meldt seg inn i en returordning. Foto: Grønt Punkt Norge