6

Bilder

En liten pausepassiar under arbeidet med fundamenteringene for de ny kompressorene i Nyhamna. Foto: Nils Erik Langva

Av Nils Erik Langva 5. desember 2014 10:24

Anlegget, som ble fyldig omtalt i Logistikk & Ledelse nummer 10, legger altså på seg. Så også alle typer logistikk, med tilførsel- og eksportrørledninger, feltutbygging, og i det hele tatt. Omfanget har for lengst sprengt seg utover de rammene som er satt i fantasien til stakkars utenforstående, som synes det er stas med innkjøp av ny tommestokk – på hele to meter.

De samlede investeringer som er gjort, og videre skal kostes, er slik at de ville etterlatt enhver pengebinger i slunken og sørgelig forfatning, om ikke flere solide partnere slo seg sammen. Faktisk kunne de finansiert noen av Norges største samferdselsprosjekter – antagelig med god margin – viser beregninger Transportøkonomisk Institutt har gjort for Logistikk & Ledelse.

– At vi enda en gang får et av Europas største utbyggingsprosjekter i den vesle kommunen vår, ser vi på med stor ro – og spent glede, sier ordfører, Bernhard Riksfjord i Aukra kommune.

– Senere kan utviklingen anta enda større dimensjoner, kommenterer, samfunnskontakt i Shell Project Nyhamna, Kjetil Myren: – Stortinget har med rørledning Polarled nordover til Aasta Hansteen-feltet, utenfor Sandnessjøen, vedtatt at Nyhamna skal være et såkalt knutepunktanlegg. Betydningen av vedtaket kan bli at andre felt i fremtiden kan knyttes til Nyhamna, sier Myren.

I forrige nummer av Logistikk & ledelse fortalte vi om virksomheten som følger av ilandføring av gass til Nyhamna fra Ormen lange-feltet, utenfor Kristiansund. Anlegget i Nyhamna sto ferdig i 2007, og var et av Europas aller største industriprosjekter.

Gassen kommer opp gjennom rørledningssystemet fra Ormen Lange, og behandles på gassanlegget, før den komprimeres og eksporteres gjennom rørsystemet Langeled til Easington i England.

En del av den nye utbyggingen skal øke kapasitetene i forbindelse med ilandføring og eksport av Ormen Lange-gassen.

Utbyggingen skal imidlertid i hovedsak klargjøre for mottak og eksport av gass fra Aasta Hansteen. Feltet inneholder gass, og noe kondensat, og ligger 300 km nordvest for Sandnessjøen. Det ble gjort gassfunn på feltet i 1997, og havdypet i området er på 1300 m.

For en amatør innen denne typen sakskomplekser gir knapt noen målestokk begripelige beskrivelser av hva som skjer, på og i tilknytning til, Nyhamna Men la oss forsøke. På nytt får altså Aukra kommune en av Europas aller største industriutbygginger.

Om lag 17 milliarder kroner skal eierne de ut med i Nyhamna, noe mer enn som sist. Med tillegg av gassrørledningen, Polarland, opp til Aasta Hansteen-feltet, og verdens største, såkalte Spar-plattform på feltet, kommer hele moroa på rundt 100 milliarder kroners penge.

Prosesseringen av gassen skjer for øvrig på plattformen, med utskilling av våte komponenter som lettolje, og utskiping av disse. Alt dette gjøres i Nyhamna for gassen fra Ormen Lange.

Utbyggingene som nå skjer i Nyhamna er av ubeskjedent omfang, også med hensyn til arbeidsstyrken som skal i sving. På slutten av 2015, når mange av de nye modulene skal monteres, så er i alt tre tusen mann i sving, jevngodt med antallet innbyggere i Aukra kommune. Det er maks 1.000 personer på området til enhver tide, men på grunn av skiftrotasjon er hele styrken tilsammen ca. 3.000.

Gassanlegget er forøvrig lokalisert til øydelen av kommune, hvilket vil si en kort bil- og fergetur fra rosebyen, Molde, der de antagelig er mer opptatt av viderverdighetene på Røkkeløkka.

Kjetil Myren, forteller at arbeidene som nå gjøres er klargjøring for ilandføring av Polarled fra Aasta Hansteen, men også fundamentering for tre, store kompressorer. To av dem er hver seg 38 Megawatt, og skal sørge for å holde vedlike trykket i gass-strømmen som kommer fra brønner på havbunnen (booster kompressorer).

En fjerde eksportkompressor yter hele 48 MW. I tillegg bygges støttefunksjoner for vedlikehold og drift av kompressorene.

Utvidelsene i Nyhamna, eller Ekspansjonsprosjektet, som er betegnelsen Shell selv bruker, omfatter ellers:

Et ferjefritt samband mellom Kristiansand og Trondheim – i alle fall sånn omtrent – er eksempel på et nasjonalt Brageløft som kunne være mulig med pengene fra investeringene i forbindelse med Ormen Lange, Langeled, Aasta Hansteen, Polarled, Spar-plattformen på Aasta Hansteen og to byggetrinn i Nyhamna.

Dette sier kommunikasjonsleder, Harald Aas ved Transportøkonomisk Institutt til Logistikk & Ledelse. Det er to prosjekter som det kan være aktuelt å sammenlikne med, sier Aas:

– Full utbygging av Intercity jernbane på Østlandet er kostnadsberegnet til 130 milliarder kroner og ferjefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim er anslått til omkring 150 milliarder kroner. Det siste anslaget er veldig usikkert, men er det som foreligger så langt. Det vil si at to av de prosjektene som diskuteres heftigst innen samferdselssektoren begge koster mindre enn de investeringene det siktes til.

Selv om slike sammenligninger kan være ganske så illustrerende, må vi også medgi at vi her har å gjøre med den slags lek med tall. For som Aas understreker, så er samferdselsinvesteringer offentlige midler, uten kontantstrøm fra inntekter, slik at privat industriprosjekt vil ha.

Mange tall verserer når det gjelder totalkostnadene for utbyggingene i Nyhamna, og rørledninger til Ormen Lange og Aasta Hansteen, med tilhørende feltutbygginger. Man har hørt om både 160 og 180 milliarder, med mellomliggende slingringsmonn. Mer spenstige anslag er 200 milliarder, eller mer, i alle fall nok til at vår sølle, private lommebok går i varig komatøs tilstand, kun ved talls nevnelse.

Hvorom allting er; vi har ingen bred og omfattende tradisjon her til lands for at denne typen anslag er for romslige, at regnskapsføreren får gleden av at den endelige summering viser avregning lavere enn estimatet.

Inntekstberegning gjort av professor Arild Hervik ved Høgskolen i Molde, viser at frem til 2016 vil ringvirkningene etter Aasta Hansteen-utbyggingen beløpe seg til 2.2 milliarder kroner. Frem mot 2020 forventes Nyhamna som gassknutepunkt å gi 4.500 flere arbeidsplasser.

I det aller største skal også det minste ha sin plass. Og nettopp i Nyhamna finner vi de unnseligste og små logistikkmedarbeidere som tenkes kan.

– Se her, sier labtekniker ved anlegget, Anne-Jill Grinde Vik og holder opp en glasskolbe. Sant å si er det ikke mye å se. Vi snakker nemlig om såkalte mikrodyr. Men de gjør manns jobb – stor manns jobb, til og med. Og Shell sørger for kost og losji.

Mikrodyrene kan altså knapt øynes med det blotte øye. Men det lages små konstruksjoner som de fester seg på, og der bor de, om ikke akkurat hver med egen leilighet.

Anne-Jill Grinde Vik forteller at frysevæsken, som pumpes ut til brønnene i havet, skal hindre isplugger som kan dannes av gasskondensatet fra brønnen. Frysevæsken følger med kondensatet helt inn til Nyhamna. Der skilles den fra, blir renset og brukt om igjen, mens rester går videre sammen med vann til spesielle vannbassenger.

Der ligger mikrodyrene i husene sine og bare venter på rester av frysevæsken, slik at de så å si kan bade seg gjennom et bedre måltid.

Ved første bordsetning spiser bakterier i bassenget restene av frysevæsken, eller glykolen. Disse restene har en ikke fått skilt ut ved den ordinære avkokingen.

Ikke før er måltidet til ende, så er mikrodyrene klare for fest. De forlater husene sine for å delikatere seg med bakteriene, som altså nylig har satt til livs frysevæskerestene. Etter endt måltid og prosess er det tilbake et biologisk slam, som tas hånd om. Til sist er sluttproduktet rent vann, som kan tømmes i fjorden.

Gassfeltet planlegges utbygd med en Spar-plattform, som den første på norsk sokkel. Spar er en flytende installasjon bestående av et vertikalt sylindrisk skrog som er forankret til havbunnen.

Installasjonen har et konvensjonelt dekk med prosesseringsanlegg. Stigerørene som tar gass-strømmen fra havbunnen opp til plattformen og ut til Polarled vil være rene stålrør og de første av sitt slag på norsk sokkel. Skroget vil inneholde lagertanker for kondensat. Kondensatet lastes over på såkalte shuttle-tankere på feltet.

Både boring og produksjon foregår fra plattformen, og Aasta Hansteen får den største Spar-plattformen i verden. Den har betegnelsen, flytende feltsenter.

Plattformen kan lagre om lag 25.000 kubikkmeter kondensat, og altså eksportere gass til Nyhamna via rørsystemet Polarled, tidligere kalt, Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI). Prosjektet skal ledes av Technip i et konsortium med Hyundai Heavy Industries (HHI). Plattformen skal bygges i Sør-Korea og skal transporteres til feltet på verdens største tungtransportfartøy.

Aasta Hansteen-feltet skal driftes fra Harstad, Statoils nye driftsområde i nord. Forsyningsbasen plasseres i Sandnessjøen og helikopterbasen i Brønnøysund.

Polarled åpner opp for gass i Norskehavet. Rørledningen er løsningen for både å bygge ut Aasta Hansteen men også andre felt i Norskehavet.

Et eget rør mellom Polarled og Kristin-plattformen vil knytte ny infrastruktur opp mot eksisterende infrastruktur på Haltenbanken (Åsgard Transport).

I tillegg skal det forberedes for tilkobling av eksisterende og fremtidige funn i området.