Det globale språket til GS1: 

Sikrer effektiv handel på tvers av landegrensene

Alt ligger til rette for at det store gjennombruddet med RFID i fashion skal komme nå. Prisene på utstyr har gått ned, og det finnes mange positive prosjekter å vise til med oppsiktsvekkende resultater, skriver Wenche Holtet-Lid i GS1 Norway i denne kronikken.

Mange internasjonale tekstilkjeder har for lengst tatt i bruk RFID-merking; for eksempel Decathlon, Levi's, Macys, River Island, Gerry Weber, Prada og Marks & Spencer. Også i Norge har mange kastet seg på denne bølgen. Foto: Colourbox

Mange internasjonale tekstilkjeder har for lengst tatt i bruk RFID-merking; for eksempel Decathlon, Levi's, Macys, River Island, Gerry Weber, Prada og Marks & Spencer. Også i Norge har mange kastet seg på denne bølgen. Foto: Colourbox

Publisert Oppdatert

Gjennomsnittlig lagernøyaktighet i bransjen ligger på under 65 prosent. Ved bruk av RFID kan man oppnå kontroll på 95 til 98 prosent av varelageret sitt. Det sier seg selv at når man oppnår en så god kontroll vil man ha mulighet til å selge mer, også til full pris. I følge forskningsinstituttet RFID Lab ved Auburn University i Alabama finnes det hele 60 anvendelsesområder for RFID i tekstilbransjen. Mulighetene er store. Om man først har implementert RFID for én arbeidsprosess kan man forholdsvis enkelt utnytte samme teknologi på mange flere måter, gitt at man bruker åpne globale standarder. Dette vil være avgjørende i fremtidens butikk. Det kan være innen områder som kundekommunikasjon, effektivitet eller varesikring.

RFID

Radio Frequency Identification (RFID) er en teknologi der radiobølger kan brukes til datafangst. Ved bruk av RFID kan man identifisere flere objekter samtidig, noe som gjør at man kan telle 200 - 300 produkter per sekund, mot 3 produkter i minuttet ved bruk av strekkoder. Innenfor tekstilbransjen kan RFID-brikken festes til produktet på samme måte som en strekkode, eller man kan velge å sy RFID-brikken inn i plagget.

Mange brukere

Bruk av RFID i tekstilbransjen er ikke noe nytt. Mange internasjonale kjeder har for lengst tatt i bruk RFID-merking; for eksempel Decathlon, Levi's, Macys, River Island, Gerry Weber, Prada og Marks & Spencer.

Også i Norge har mange kastet seg på denne bølgen: Moods of Norway, Follestad, Huset Høyer, Bergans og Next to Nothing er noen av aktørene som har innført RFID i butikk. I dag er omlag 200 klesbutikker her i landet utstyrt med RFID, og flere kjeskjeder og sportskjeder vurderer å ta teknologien i bruk.

Riktig arbeidsprosess

Noen av aktørene (de som eier hele verdikjeden) merker varene ved produksjon, mens andre merker gjerne varene i butikk eller på hovedlager. Business-caset er tydelig: effekten av økt kontroll på varelageret er så stor at det er verdt RFID-investeringen alene.

Men arbeidet med å merke alle plaggene i butikken med RFID-brikker er krevende og tar tid, og siden så mange internasjonale leverandører allerede merker klesplaggene sine med RFID, kan butikkene like gjerne gjenbruke deres brikker. Dette sparer dem ikke bare for unødvendig arbeid, de slipper også å kjøpe nye RFID-brikker. Og sist, men ikke minst, på denne måten beholder de også sporbarheten til produktene, som ellers vil gå tapt dersom leverandørens RFID-brikker blir byttet ut. I en tid hvor vi er opptatt av sporbarhet, autentisering og ikke minst bærekraft, er det synd å ikke gjenbruke et system som ligger der fiks ferdig.

Globalt språk

GS1

GS1 er en global og brukerstyrt not-for-profit organisasjon som utvikler, vedlikeholder og tilbyr standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt mellom handelspartnere verden over. Organisasjonen har bakgrunn i Uniform Code Council (UCC) som ble etablert i USA i 1973 etter at man kommet frem til en standard for produktidentifikasjon basert på bruk av strekkoder. I 1977 sto Europa for tur, og European Article Numbering Association (EAN) ble stiftet med 12 medlemsland, deriblant Norge. Senere vokste EAN seg ut av Europa og skiftet navn til EAN International. I 2005 slo UCC og EAN seg sammen og tok navnet GS1 (Global Standards One).

Forutsetningen for å kunne gjenbruke RFID-brikker gjennom hele verdikjeden er at alle bruker én felles global standard – ett felles språk. De aller fleste bruker GS1-systemet allerede, så hvorfor ikke fortsette å bruke et globalt språk som alle kan forstå. Det er ingen grunn til å bruke proprietære løsninger. Kostnaden ved å bruke globale standarder er minimal, og vil raskt betale seg. GS1 er muliggjøreren for effektiv handel og logistikk, og tilbyr et felles språk som kan brukes i hele verdikjeden – fra produksjon til butikk.

Hvordan komme i gang med RFID

Det første vi anbefaler deg er å sette krav til system- og utstyrsleverandørene dine om at de tilrettelegger for GS1s standarder, slik at det er mulig å dra nytte av varer som allerede er ferdig merket med RFID. Hvis du driver butikk: hør med leverandørene dine om de kan levere varene ferdig merket med RFID og med GS1s standarder. Og dersom du er leverandør selv, bruk RFID med GS1s standarder på varene dine og informer butikkene om dette. Det er enormt viktig at alle snakker sammen, og samarbeider på tvers av verdikjeden. Da vil vi kunne gjøre fashion-bransjen mye mer effektiv enn hva den er i dag.

Vi i GS1 Norway fasiliteter også en nettverksgruppe for sport og tekstilbransjen. Denne nettverksgruppen er kun for aktører i bransjen, og det er fint sted hvor bransjen kan dele erfaringer nå som vi møter ny teknologi. Ta kontakt med oss i GS1 Norway om du ønsker å delta i denne nettverksgruppen. Håper vi får til et godt samarbeid, for da vil bransjen stå enda sterkere! Har du ellers spørsmål om RFID og om bruken av GS1s standarder, er det fint om du kontakter oss. Vi har lang erfaring med bruk av RFID i tekstilbransjen og hjelper deg gjerne å komme i gang.

Artikkelforfatter Wenche Holtet-Lid arbeider som Industry Development Manager, Sport og tekstil i GS1 Norway. Arkivfoto: Trond Schieldrop

Artikkelforfatter Wenche Holtet-Lid arbeider som Industry Development Manager, Sport og tekstil i GS1 Norway. Arkivfoto: Trond Schieldrop