Av Trond Schieldrop 1. mai 2014 08:00

Ole Jørgen Hanssen, som også er gjesteprofessor på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås, fortalte at svinnet innbefatter alle typer matvarer som selges til husholdninger og at det fordeler seg over hele verdikjeden. Totalt var matsvinnet i Norge på 361.000 tonn i 2013.

- Hos næringsmiddelprodusentene er matsvinnet beregnet til ca. 60 000 tonn i året mens det i dagligvarebutikkene er på ca. 68.000 tonn. I grossistleddet utgjør svinnet kun 2.000 tonn. Årsaken til at svinnet er så lavt her skyldes at varene nesten ligger kort tid på lager, opplyser Hanssen.

Det desidert største svinnet skjer imidlertid i husholdningene som er beregnet til 230.000 tonn.

- Tallene er skremmende og viser hvor mye mat som går til spille i norske hjem, sier Hanssen. - Mye tyder på at planleggingen av måltider og innkjøp av mat er for dårlig. Det er vanskelig å gjøre riktig innkjøp gjennom hele verdikjeden og hos husholdninger. Vi bruker verken handlelister eller har et gjennomtenkt forhold til hvor mye varer vi trenger. En annen viktig svinnfaktor er at varer går ut på dato før vi rekker å spise den opp, og at varene oppbevares under feil betingelser i hjemmet.

Han legger til at det ikke finnes gode data på svinn fra primærproduksjonen ute hos bonden. Tallmaterialet hos storhusholdninger, hoteller, restauranter og kantiner er også mangelfull. Et forprosjekt har anslått matsvinnet her til mellom 80 til 140 000 tonn.

I dagligvarehandelens og matindustriens felles prosjekt, ForMat (forebygging av matsvinn) er det satt mål om 25 prosent reduksjon i matsvinnet i Norge innen utgangen av 2015.

- Det er viktig med økt samarbeid om planlegging og prognoser for produksjon og innkjøp for å redusere svinnet hos produsenter og butikker. Svinnet kan også skyldes for store butikkforpakninger, sier Hanssen. Han mener det er viktig å velge riktige forbrukerpakninger enn omsetning i løpet av en salgsperiode. I noen tilfelles kan matkvaliteten forringes fordi kjølekjeden ikke fungerer optimalt. ForMat-prosjektet har sett på hva forbrukerne spiser. Resultatet er nedslående. Alt for mye av maten havner i søpla.

På spørsmål om hva bransjen må gjøre for å redusere svinnet, svarer Hanssen at mye kan gjøres med holdbarhetsdatoen.

- Vi måler svinn i 80 prosent av omsetningen. Sammenhengen mellom svinnprosent og omsetning, gjør at produkter med lav omsetning har høyere svinnprosent. Jo større vareutvalg desto større svinn. Gode prognoseverktøy og forretningsapplikasjoner kan bidra til å redusere svinnet. Å oppbevare matvareprodukter under riktig temperatur og lysforhold vil øke produktets kvalitet. Jo lengre butikkene holdes åpne, desto mer utsettes produktene for lyspåvirkning. Frukt og grønt er verken glad i varme eller lys. De forringes raskere dersom de ikke har ideelle lagringsforhold, sier Hansen.

Han forteller at varer som frukt, grønt og bakervarer går igjen i tonnasje og økonomi.

- Butikker skal for eksempel ha et bredt utvalg av ferske bakervarer frem til butikkene stenger. Forbrukere er i mindre grad villig til å kjøpe bakervarer dagen derpå. På dette området har forbrukerne for høye forventninger.

På spørsmål om hvor viktig det er å ta i bruk forretningsapplikasjoner for å redusere matsvinn, svarer Hanssen at det er viktig med gode prognoser på alle produkter, men særlig på vær- og høytidsavhengige produkter med kort holdbarhet.

- Å trekke veksler på tidligere erfaringer kombinert med kunnskap om forhold som kan påvirke dagens omsetning, er avgjørende for å redusere matsvinnet. I forbindelse med kampanjer er det et stort varetrykk. Mot slutten av kampanjen sitter man igjen med et stort lager som ikke blir solgt. Tarjei Bjørnhaug fra Nortura fortalte i sitt foredrag om arbeidet med å innføre god verdikjedekontroll og styrket samarbeidet mellom leverandør og kunder for å forsere en del av produktene frem mot utsalgspunktet.

Stand-systemet sier at det skal være 1/3 av holdbarhet på hvert av leddene i verdikjeden frem til butikk. I en del tilfeller skaper det ekstra svinn fordi man ikke får levert produkter som er utgått på dato i tidligere ledd, selv om total holdbarhetstid fortsatt er god. Har vi kontroll med varelageret kan vi forsere frem varene og sørge for at de blir omsatt til vanlig pris. Her er vi avhengig av gode systemer som kan kontrollere varene inn og ut av lageret, sier Hanssen. Han legger til at det på verdensbasis og i EU arbeides aktivt med dette.

- I England har for eksempel Tesco et eget Food Waste Prevention Team som gjennomgår alle rutiner og systemer for å redusere svinnet.

IKT-leverandører som SAP kan spille en viktig rolle i utvikling av systemer tilpasset matvarebransjens behov.

- Det er blant annet gjennomført prosjekter med bruk av RFID som bidrar til større kontroll over varestrømmen, noe som sikrer at varene kommer frem dit de skal til rett tid og under riktige forhold. Her spiller GS1 en viktig rolle i utviklingen av bransjestandarder. Jeg håper vi snart får intelligente sensorer som kan angi riktig temperatur på D-Pak med gul, rød eller grønn varsel i sanntid, sier Hanssen. - Viser det rødt står produktet under feil temperatur og ikke under godkjente forhold. Dermed får vi sanntidsvarsel om at noe må gjøres omgående, noe som kan bidra både til å redusere svinnet der og da, men også skape langsiktig forbedring ved at forholdene bedres.

ForMat-prosjektet er næringslivets felles dugnad for å redusere matsvinnet. Her sitter Dagligvarehandelen og matprodusentene i førersetet, mens myndighetene er med som observatører og bidrar med finansiering. Dette er et viktig forum/nettverk (se www.matsvinn.no) som koordinerer arbeidet for å redusere matsvinnet.

- Her må IKT-leverandørene spille på lag med emballasje- og matprodusenter og kjedene for å oppnå dette målet, avslutter Ole Jørgen Hanssen.