Offentlige innkjøpere begrenser konkurransen

Flere universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner har endret praksis når det gjelder innkjøp av laboratorieutstyr. De vil kjøpe alt fra én leverandør. Dermed begrenser de konkurransen i markedet. Over tid kan det også medføre at små, viktige leverandører velger bort Norge som markedsplass.

Bare et fåtall leverandører dekker hele feltet av instrumenter, forbruksmateriell, instrumenter, kjemikalier og rekvisita som brukes i forskning. Foto: Crestock
Publisert Oppdatert

Lab Norge

Lab Norge (het inntil i fjor Norske Laboratorieleverandørers Forening) organiserer leverandørene av laboratorieutstyr i Norge og har p.t. 55 medlemsbedrifter med en innenlands omsetning på ca. 2,3 milliarder kroner.

De fleste medlemmer er distributører, men det er også en håndfull produsenter blant medlemmene. Disse eksporterer i stor grad sine produkter.

Lab Norge har sekretariat i Oslo og er medlem i hovedorganisasjonen Virke.

I regelverket om offentlige innkjøp er et av formålene å sikre konkurranse. Til tross for påbudet, opptrer mange institusjoner slik at de, bevisst eller ubevisst, begrenser konkurransen når de lyser ut anbud. Det er stikk i strid med lovgivers hensikt.

Leverandørene av laboratorieutstyr leverer instrumenter, forbruksmateriell til instrumentene, kjemikalier og laboratorierekvisita til blant annet naturvitenskaplig og medisinsk forskning.

Det dreier seg om et meget omfangsrikt produktspekter, og mange leverandører har spesialisert seg på deler av sortimentet til denne kundegruppen.

Må kunne levere alt

Tradisjonelt har institusjonene kjøpt inn laboratorieprodukter fra flere leverandører for å dekke sine behov. Vi ser nå en dreining i retning av at det stilles krav om at den leverandøren som får sitt tilbud akseptert, må kunne levere alt innenfor dette produktområdet.

Det har trolig sammenheng med at mantraet i innkjøpsverdenen for tiden er at man skal begrense antall leverandører.

Innenfor laboratoriesektoren har en slik begrensning en direkte virkning for konkurransen. Det er nemlig bare et fåtall leverandører som dekker hele feltet av instrumenter, forbruksmateriell, instrumenter, kjemikalier og rekvisita som brukes i forskning.

Når offentlige kunder velger å lyse ut anbud hvor det er stengt for å legge inn tilbud på deler av anbudet, hindrer man i realiteten effektivt konkurransen i markedet.

For forskningsinstitusjonene er konsekvensen at de mottar få tilbud. Det gir svekket konkurranse med fare for dårligere resultat enn man kunne oppnå ved å fordele leveransene på flere leverandører.

Må akseptere deltilbud

Muligheten for deltilbud vil selvfølgelig skjerpe konkurransen innenfor de enkelte produktområdene, og da snakker vi både om kvalitet, pris og logistikk.

Det ligger også et annet viktig element i dette. Norge har et relativt begrenset forskningsmiljø, og leverandører som på grunn av størrelsen ikke når opp i anbud, kan velge å trekke seg ut av dette markedet. Det betyr svekket konkurranse i markedet.

Bransjeforeningen Lab Norge er opptatt av at konkurransen blir styrket. Da må innkjøperne akseptere at deltilbud er et viktig, riktig og lønnsomt virkemiddel innenfor områder der produktspekteret er svært omfattende.

Dessuten møter det lovgivers intensjon.

Når offentlige kunder velger å lyse ut anbud hvor det er stengt for å legge inn tilbud på deler av anbudet, hindrer man i realiteten effektivt konkurransen i markedet, skriver advokat og sekretariatsleder i Lab Norge, Tore Flaatrud.
Når offentlige kunder velger å lyse ut anbud hvor det er stengt for å legge inn tilbud på deler av anbudet, hindrer man i realiteten effektivt konkurransen i markedet, skriver advokat og sekretariatsleder i Lab Norge, Tore Flaatrud.